Vestfold (gammelt navn)

Vestfold var i gammel tid navn på de kystnære områdene i vestre del av Viken, det vil si på vestsiden av Oslofjorden (Foldin), inkludert hele Vestfold fylke og området omkring Drammen.

Vestfold er nevnt første gang i en innførsel i de frankiske riksannalene for 813, hvor det heter at to sønner av danekongen Godtfred det året dro med en hær ad Westarfoldam fordi folket der nektet dem lydighet. Samtidig opplyses det at dette var det nordvestligste området i riket deres, og strakte seg mot nordspissen av Britannia. Både dette og beretninger i de islandske fornaldersagaene kan tyde på at Vestfold-navnet så vel som navnet Viken opprinnelig ble brukt også om kyststrekningen videre sørvestover fra Langesundsfjorden, kanskje helt til Lindesnes.

Navnet må helst være satt av folk som holdt til på østsiden av Oslofjorden, kanskje av daner som ekspanderte oppover langs den nåværende svenske vestkysten og nordover og vestover i det senere norske landskapet Viken på 700-tallet. Det tilsvarende navnet Østfold er ikke belagt før i 1543. Navnet Østfold er derfor trolig dannet senere som en analogi til det eldgamle Vestfold-navnet, og var lite brukt helt til Smålenenes amt ble døpt om til Østfold fylke fra 1919 i forbindelse med den store fornorskningen av navn på administrative enheter som ble satt i gang etter 1905.

Etter at rikskongedømmet utover i kristen middelalder øyensynlig innarbeidet fylkesinndelingen østafjells etter mønster fra Vestlandet og Trøndelag, nevnes Vestfold og Agder som egne fylker (til dels både Agder og Aust-Agder. Også «Grenlands fylke» forekommer, men både alderen og statusen er uklar. I senmiddelalderen ble navnet Grenland brukt annerledes enn i dag; det betegnet bygdene rundt Norsjø i dagens Midt-Telemark. Vestfold-navnet kan ennå lenge ha inkludert kystområdene helt sør til grensen mot Aust-Agder.