Welwitschia

Welwitschia mirabilis er en av de mest spesielle framtoningene i planteriket. Planten har en dyptgående pælerot som produserer et nettverk av svampaktige siderøtter nær jordoverflaten, som effektivt fanger den smule nedbør/tåke som forekommer. Arten har en mer eller mindre krukkeformet stamme, som sjelden er over 0,5 meter høy (gamle individer kan nå en høyde på opp til 1,5 meter), og som kan bli opp til 1 meter i diameter. Planten produserer bare to blad (etter at de to først anlagte frøbladene er visnet). Bladene, som er blågrønne og læraktige, vokser fra basis og kan bli 2-4 meter lange, og ligger flatt langs bakken. De blir med tiden sterkt oppfliset, men vedvarer så lenge planten lever.

Plantene er særbu, altså med egne hunnplanter og hannplanter. Blomstene sitter i sylindriske, rødbrune, 2-5 centimeter lange aks, som er plassert på stilker langs randen av den krukkeformete stammen. Blomstene er hovedsakelig insektspollinert, men vind kan også spille en rolle. En spesiell pollensamlende tege er kanskje den viktigste pollinatoren. Frøene er utstyrt med vinger og er vindspredde.

Welwitschia ble oppdaget i 1860 av den østerrikske botanikeren Friedrich Welwitsch. Arten er nylig splittet i to underarter: mirabilis i Angola og namibiana i Namibia. Førstnevnte har glatte hannaks mens sistnevnte har skulpturerte hannaks.

Familien føres til en spesiell divisjon, Gnetophyta, som i tillegg inneholder de avvikende nakenfrøete planteslektene Ephedra og Gnetum.

Plantene kan dyrkes i drivhus, men er vanskelig å få til å trives da de krever spesielle ørkenbetingelser og en meget lang potte for å romme de lange pælerøttene. Det har ikke lyktes å få arten til å blomstre i kultur.

• nakenfrøete planter