Bora er en kald, sterk og ofte turbulent vind fra nordøst langs Adriaterhavets nordøstside.
Dette er et vinterfenomen i Adriaterhavet som kan oppstå når det dannes et kaldt høytrykk i det nordøstlige Europa og et lavtrykk i det varmere Adriaterhavet. Bak fjellene i det nordøstlige Adriaterhavet bygger det seg opp kalde luftmasser, som presses gjennom fjellpassene og dalene og faller katabatisk og med stor styrke ut over havet. Vindene har ofte kuling styrke (15 m/s) og over, og vindkastene kan nå 60 m/s.
Bora har sesong i november til mars, da fenomenet kan oppstå flere ganger i måneden og kan vare i 12 timer og opp til flere døgn.
Bora har sterk oseanografisk innvirkning i Adriaterhavet. De komplekse strømningsmønstrene som oppstår av de sterke jetene med kaldluft over det relativt varmere havet, resulterer i varmetap fra havet til atmosfæren og spiller derfor en viktig rolle i dypvannsproduksjonen i Adriaterhavet og i Middelhavet.
Lignende vinder finnes på alle kontinenter. Noen steder har de egne navn, ellers er det vanlig å «adoptere» navnet bora. Begrepet bora brukes ofte som en betegnelse på kalde fallvinder i kyst- og fjordstrøk. Slike fallvinder forekommer mange steder på Vestlandet og i Nord-Norge.
Copernicus Sentinel-2 bilde av Bora over Adriaterhavet mellom Kroatias Dalmatinerkyst og øya Pag. Boravinden faller katabatisk gjennom det fjellrike landskapet. Når vinden presses gjennom fjellpassene aksellereres den og kan bli svært sterk. Dette er grunnen til at det oppstår parallelle hvite felter i vannet i vindens retning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.