boule (råd)
Typer
Bule fantes i to hovedtyper:
- Et permanent råd, som satt på livstid, gjerne kalt eldsterådet, etter modell av det spartanske gerusia. Dette livstidsrådet var vanligvis dominert av den velstående eliten, slik som athenernes Areopagosråd. Det ga, som navnet «råd» tilsier, veiledning til de valgte embetsmennene, kontrollerte dem, dømte i viktige rettssaker og forberedte saker til folkeforsamlingen. De utøvde også et overoppsyn med forfatningen, som «lov-voktere».
- Et årlig skiftende råd, som vi gjerne kaller folkerådet. Her ser vi ofte et større innslag av vanlige borgere, men sjelden de fattigste av dem. Folkeråd ble opprinnelig dannet for å overta saksforberedelsen til møtene i folkeforsamlingen fra eldsterådet, og tyder på en viss demokratisering. Det er imidlertid et kjennetegn ved overgangen fra oligarki til demokrati at de andre funksjonene som det permanente rådet hadde (kontroll med embetsmenn, rettssaker og overoppsyn med forfatningen), i størst mulig grad overføres til folkerådet eller folkedomstoler.
Variasjoner
Det fantes flere variasjoner av bule i antikken:
1 A. Det permanente eldsterådet kunne være direkte valgt, som for eksempel i Sparta, der 28 av medlemmene, gerontene, ble valgt av folkeforsamlingen på livstid fra spartanske borgere over 60 år. De to siste medlemmene i det 30 mann store gerusiet var de to kongene.
1 B. Eldsterådet kunne alternativt være indirekte valgt av folket, ved at det ble sammensatt av de årlige, valgte embetsmennene. Det mest kjente eksempelet på dette er Athens Areopagosråd, som ble fylt av avgåtte arkonter, opprinnelig de høyeste embetsmennene i Athen. En parallell til dette er det romerske senat, som ble rekruttert på en tilsvarende måte fra de årlig valgte embetsmennene.
2 A. Folkerådet, som skiftet ut sine medlemmer hvert år, var i det athenske demokratiet utpekt ved loddtrekning. Dette rådet, som ble kalt «500-mannsrådet» etter Kleisthenes demokratiske reformer i 508/507 fvt. besto av 50 borgere over 30 år fra hver av de ti fylene som Athens territorium på Attika var inndelt i. Dette var gjort på en slik måte at alle de 150 demene (den minste politiske enheten) var representert i forhold til folketallet. Folkerådet utgjorde dermed et tverrsnitt av befolkningen. 50 av medlemmene, prytanene, var et slags arbeidsutvalg, som oppholdt seg permanent i rådsbygningen. De ble skiftet ut ti ganger i løpet av året, slik at alle slapp til. Formannen ble valgt ved loddtrekning og satt bare én dag.
2 B. Folkerådet kunne også være direkte valgt. Dette ble sett på som noe mindre demokratisk enn loddtrekning, da folket hadde en tendens til å favorisere eliten ved valg. Muligheten nevnes i Aristoteles' Politikken, men vi har per i dag ikke sikre, konkrete eksempler på denne varianten.
Moderne tid
I det moderne Hellas brukes boule om landets parlament, med referanse til det demokratiske folkerådet. Landets høyesterett kalles Areopagos, etter eldsterådet som hadde sitt hovedsete på Athens Areopagoshøyde, og forble en viktig domstol i mange hundre år etter at demokratiet ble innført.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.