Lov av 29. juni 1933 forbød inntil 1. januar 2018 norske kommuner å flagge med annet enn det norske handelsflagg eller et by-, herreds- eller fylkesflagg som var godkjent av Kongen. Lov om flagging på kommunes bygninger ble endret 11. april 2003. Det samiske flagget ble da tillatt for kommunal flagging. Nye regler for kommunal flagging ble innført 1. januar 2018. Kravet om statlig rådgivning og godkjenning bortfalt da, og kommunestyrer og fylkesting ble da tilkjent «eksklusiv kompetanse til å vedta flagg og våpen». Det er likevel tilrådelig for kommuner å følge innarbeidet heraldisk tradisjon, slik den ble praktisert av Riksarkivet gjennom 80 år.
byflagg
Typer
I praksis kan man regne med å møte flere typer byflagg:
- Det korrekte og alminneligste (middelalderens) type er at byflagget har samme innhold som byvåpenet, slik at flaggets bunn svarer til våpenets eller bymerkest grunnfarge. Slik ser for eksempel Haugesunds byflagg fra 1929 ut, i blå flaggduk tre flygende hvite måker. Korrekte byflagg bør ha samme innhold som det heraldisk komponerte byvåpenet, og strengt tatt skulle byflagg ikke brukes uten at et slikt byvåpen foreligger. Stockholms byflagg er et våpenbanner, byens våpen med bilde av Sankt Erik i et flagg.
- Barokk-, rokokko- og empiretiden pleide ofte å sette byens segl eller våpenmerke på duk av annen farge enn merkets bunnfarge. Slik er Bergens nåværende flagg, hvitt med rød rand på tre sider og med byvåpenet midt i duken, og Oslos flagg fra 2000 med byens segl på blå duk.
- Enkelte byer som har holdt fast på et meget sammensatt merke, har dannet et byflagg forskjellig fra bymerket. Trondheim har for eksempel et byflagg med en gul rose (Trondheimsrosen) på rød bunn. Flagget ble tegnet av maleren og professoren Arne E. Holm. Det ble antatt i 1989.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.