Bysantinsk kunst opplevde sin første blomstringsperiode i 379–395 under Theodosius den store, men fikk sitt virkelige særpreg først i 527–565 under Justinian 1. Den ikonoklastiske perioden i 726–843, også kalt billedstormertiden, var et alvorlig slag for den bysantinske kunsten, da alle avbildninger av hellige personer systematisk ble ødelagt eller kalket over.
De best bevarte monumentene fra tiden før ikonoklasmen er derfor hovedsakelig å finne utenfor Konstantinopel samt i byer som Saloniki i Hellas og Ravenna i Italia. Under det makedonske dynastiet i 877–1057 blomstret bysantinsk kunst på ny, men fikk igjen et tilbakeslag ved korsfarernes erobring av Konstantinopel i 1204. Til tross for at det latinske herredømmet i 1204–1261 gav riket en knekk som det aldri kom over, fant det sted en ny kulturell oppblomstring under de palaiologiske keiserne på 1200- og 1300-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.