Flere klassisk-utøvere har fått gjennomslag utenfor den klassiske musikken ved å synge musikk fra andre sjangere. Et eksempel er den spanske tenoren José Carrera som deltok på en innspilling av West Side Story i 1984. De tre tenorene Luciano Pavarotti, José Carrera og Plácido Domingo fikk med en kombinasjon av neapolitansk folkesang, musikalsk teater og popmusikk et stort publikum på 1990-tallet. Den italienske tenoren Andrea Bocelli har også vært en bestselgende artist i dette markedet.
Den spanske operasopranen Montserrat Caballé fikk en hit sammen med Freddy Mercury, vokalisten i Queen, med duetten Barcelona, som blandet elementer av klassisk, pop og rock. Sangen ble innspilt i 1987 og ble framført i forbindelse med OL i Barcelona i 1992.
Et annet eksempel er Tolvskillingsoperaen, et teaterstykke av Bertold Brecht med musikk av den tyske komponisten Kurt Weill. I musikken blandes klassisk musikk med elementer fra populærmusikk.
Klassisk musikk som har blitt veldig populær utenfor den klassiske musikken, beskrives også gjerne som crossover-musikk. Et eksempel er Wolfgang Amadeus Mozarts klaverkonsert nr. 21, K.467, som ble brukt i filmen Elvira Madigan og senere i en rekke andre filmer. Nessun Dorma fra Giacomo Puccinis opera Turandot har også blitt veldig populær utenfor operahusene, blant annet fordi den har blitt brukt på sportsarrangementer.
Det finnes også mange eksempler på crossovere som går andre veien, fra populærmusikk til klassisk musikk. Mange popartister og rockemusikere har brukt klassisk musikk eller klassiske former som forbilde, blant annet i rockeoperaer. Et eksempel er Rick Wakemans konsertalbum Journey to the Centre of the World (1974), der Wakeman spiller sammen med London Symphony Orchestra.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.