drage

I Europa har dragen tradisjonelt vært symbol på kaos som må kontrolleres, eller ondskap og synd som må drepes. I Kina har dragene mest positive egenskaper. Her er drager en legemliggjørelse av naturkreftene. De er også symboler på makt, lykke og styrke.

Fordi dragen forener motsetninger som dyr og menneske eller kaldblodig og varmblodig dyr, er den i mange kulturer et symbol på en tilstand uten form eller orden, enten utenfor verden, eller før verden ble skapt. Ofte blir slike vesener fremstilt i slangeform, som Apofis-slangen som daglig beseires av guden Ra (Egypt), eller Vritra som forårsaker tørke ved å holde det himmelske vannet tilbake, og som drepes av guden Indra (India). Den norrøne guden Tors kamp med Midgardsormen er en beretning av samme type. I alkymien er dragen et bilde på den uformelige urmaterie.

Historier om en mann eller kvinne som dreper en drage eller enorme slanger med dragelignende trekk er et vanlig motiv i urgamle eller klassiske myter, heltedikt, helgenlegender fra middelalderen og lokale sagn.

I babylonsk mytologi dreper Marduk det kvinnelige uhyret Tiamat. Tiamat kan ta form av en slange med horn, klør og vinger. I gresk mytologi dreper Herakles flere drager eller dragelignende skapninger. Sagnhelten Jason dreper dragen som vokter over det gyldne skinn.

I Johannes' åpenbaring 12,9 omtales engelen Mikaels kamp mot dragen, «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». Forbindelse med slangen i Edens hage er nærliggende, og i kristen kunst fremstilles slangen ofte med menneskehode. På samme måte er inngangen til helvete ofte fremstilt som det enorme gapet til et dragelignende uhyre, og Satan kan ha dragelignende trekk (klør, vinger, skjell).

I Norge finnes det mange lokale sagn om drager som holder til i svarte hull i fjellet, blant annet i Valdres og Nærøydalen i Sogn. I 1564 så presten Absalon Pedersson Beyer et underlig dyr som lignet en drage på himmelen. I middelaldersk folketradisjon blir ofte stjerneskudd, kometer, lyn eller ildkuler tolket som flygende, ildsprutende drager. Når en drage viste seg, varslet det krig, ulykke, sykdom eller dødsfall.

I kinesisk tradisjon er dragen et sentralt symbol både på keiseren og på naturens krefter. Den er ikke ond og ødeleggende som i vestlig tradisjon. Stundom slumrer den i Jordens indre. Når den stiger opp til himmelen, høres torden og det faller livgivende regn. Et symbol på keiseren er dragen som beveger seg i alle fire himmelretninger samtidig. Også i Tibet, Bhutan, Korea, Vietnam og Japan har dragen en tilsvarende betydning.

Drager opptrer ofte i bøker, filmer, TV-serier, tegneserier, rollespill og dataspill i fantasysjangeren. Hobbiten av J.R.R. Tolkien har hatt stor for betydning for oppfatningen av drager som bevingede, ildsprutende reptil-lignende skapninger. Tolkien gjendiktet mange eldre tekster, og Beowulf og Sigurd Fåvnesbane var viktige inspirasjonskilder. Drager spiller også en sentral rolle i bok- og TV-serien Game of Thrones.

Vennlige drager dukker opp i barnebøker, barnefilmer og popsanger. I sangen Puff the Magic Dragon fra 1962 er dragen et symbol på barnlig uskyld. I bok- og filmserien Dragetreneren fra 2000-tallet møter vi en vikinggutt som former et vennskap med en drage.

• Sankt Georg
• fantasy
• Marit vassause
• linnorm

• Dahlström, Åke (2002). Draken: Fabeldjurens konung.
• Ørmen, Torfinn (2005). Drager: Mellom myte og virkelighet. Humanist forlag, Oslo.
• Hodne, Ørnulf (1995). Vetter og skrømt i norsk folketro. Cappelen, Oslo.
• Bø, Olav (1987). Trollmakter og godvette: Overnaturlege vesen i norsk folketru. Det norske samlaget, Oslo.
• Wood, Juliette (2018) Fantastic Creatures in Mythology and Folklore: From Medieval Times to the Present Day, Bloomsbury Academic