engsyre

Engsyre blir 30–90 centimeter høy og har pilformede blad og små, uanselige, rødaktige blomster i stor topp. Den har pælerot og er særbu. Engsyre formerer og sprer seg nesten utelukkende med frø, men kan også formere seg vegetativt ved at den øvre delen av pæleroten kløyver seg, og hver del utvikler nye planter med nye pælerøtter.

Engsyre er vanlig i hele landet, også høyt til fjells. Engsyre blir trevlerik og hard og er en dårlig fôrplante, spesielt i høy. Den regnes derfor som ugress i eng og beite. Den kan bekjempes ved ompløying av gressmarka og bruk av arealet til åker et år eller to før ny tilsåing, eller med kjemiske midler som sprøytes på ugresset.

Kulturformer dyrkes som grønnsaksplante. Engsyre har sterkt syrlig smak og brukes i salater, supper og marinader. I svært store mengder kan engsyre være giftig på grunn av at den er oksalsyreholdig.

• slireknefamilien