frostresistens – Store norske leksikon

Iskrystaller som dannes inne i planteceller kan ødelegge dem.

Iskrystaller

Av Per Harald Olsen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Frostresistens hos planter er evnen til å tåle temperaturer under 0 °C.

Faktaboks

Uttale: frostresistens
Også kjent som: frosttoleranse

Kulde kan skade planter fordi vannet fryser til is inne i plantene. Det er dannelsen av is, og ikke den lave temperaturen i seg selv som forårsaker skade. Isnåler kan gi mekanisk skade i cellene, og konsentrasjonen av ulike stoffer som vanligvis er fortynnet i vann kan bli for høy. Cellemembranene kan også ta skade av kulde, slik at de ikke fungerer som de skal eller ødelegges.

Planter kan ikke unngå å fryse dersom det blir kaldt der de vokser, de må tilpasse seg kulda. Dette skjer om høsten i nordlige strøk, da toleransen for kulde øker gradvis. Dette kalles herding.

Det er viktig at temperaturen ikke synker for brått, da klarer ikke planten å omstille seg, og skade kan oppstå. Mild frost i vekstsesongen kan derfor skade mye mer enn ekstrem kulde om vinteren.

Variasjon i frostresistens

Lerk takler kulda best av alle treslag. Lerk er et bartre med barnåler, men feller dem om høsten slik som løvtrærne.

KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Graden av resistens varierer sterkt. Mange planter tåler bare et par kuldegrader, og for eksempel tropiske planter kan få kuldeskader når temperaturen er fra 0 til 10 °C. Potetplanter fryser når temperaturen er 0 °C. Poteter som lagres under 0 °C, blir søte, fordi stivelse omdannes til sukker.

Bartrær tåler som regel kulde bedre enn løvtrær. Barnåler og andre vintergrønne blad er tilpasset vintertørke. At tørke kan være et problem om vinteren kan virke overraskende når snøen samtidig kan ligge meterdyp, men vannet er ikke tilgjengelig som løsningsmiddel når vannet er frosset.

Lerk (Larix sp.) takler kulda best av alle treslag, og arten mongollerk (Larix dahurica) finnes nordøst i Sibir, der temperaturen kan bli -65 °C om vinteren. Lerk er et bartre, men feller i likhet med løvtrær barnålene om høsten.

Knopper av løvtrær fra den tempererte klimasone kan tåle temperaturer mellom −40 og −50 °C, og knopper av bartre kan tåle enda lavere temperatur. Tørre frø og sporer kan overleve temperaturer under −200 °C.

Mekanismer som gir frostresistens

Når en plante avkjøles, vil det dannes iskrystaller i eller mellom cellene. Isdannelse inne i cellene (intracellulært) vil ødelegge bestanddelene i cellene og drepe dem. En plante kan unnslippe kuldeskader når iskrystallene dannes utenfor cellene.

Cellemembranene hos planter som er herdet for vinteren, slipper vann gjennom uten motstand. Dette gjør det enklere for vannet å bevege seg ut av cellen, slik at iskrystallene mellom cellene lettere kan øke i størrelse.

Mengden av sukker, organiske syrer og vannløselige proteiner øker når planten herdes. Sukker kan beskytte mot uttørking ved å pakke seg rundt sårbare proteiner. Plantehormonet ABA er viktig for frostresistens; en plante kan ikke herdes uten dette hormonet.

Les mer i Store norske leksikon

botanikk

Litteratur

Marchand, Peter J. (2014). Life in the Cold: An Introduction to Winter Ecology, fjerde utgave. University Press of New England.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Begreper i botanikken

Jorun Nyléhn

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen