fruktvin

I 2008 var det flere små norske produsenter av fruktvin som alle solgte sine produkter gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg. Produksjonen omfatter vesentlig sider og ulike typer blandet av forskjellige fruktviner, foruten forskjellige musserende. Utvalget omfatter i det alt vesentlige typer som beskattes som svakvin fordi alkoholinnholdet er som bestemt for svakvin, det vil si lavere enn 15 volumprosent. Til gruppen svake fruktviner regnes vermut, det vil si fruktvin aromatisert med vermutkrydder, og musserende fruktvin, sekt, hvor karbondioksid er tilsatt ved tappingen.

Viktigste råvarer i norskfremstilt fruktvin produsert for salg er rabarbra, epler, kirsebær, plommer, rips og lignende, betydelige mengder sukker og vann samt gjær, oftest i ren kultur. I rabarbra fjernes oksalsyren. Ellers forekommer korreksjon av syreinnholdet i syrefattig saft og leilighetsvis tilsetning av tillatte fargestoffer.

Sukkertilsetningen er betinget av råvarens innhold av sukker. Den sukkerfattige rabarbra trenger tilsetning av store mengder sukker, søte epler mindre. Det går med ca. 17 g sukker per liter til fremstilling av l volumprosent alkohol. For å oppnå en fruktvin med alkoholstyrke 14 volumprosent, trengs med andre ord ca. 240 g sukker per liter (naturlig og tilsatt). Sukker tilsettes ofte porsjonsvis utblandet i fruktsaft, for å sikre en jevn gjæring. Under særlig gunstige omstendigheter kan det oppnås en alkoholstyrke på opptil 18 volumprosent. Vanligvis stanser gjæringen ved 14 volumprosent. Hvis fruktvinen fremdeles inneholder ugjæret sukker eller mer sukker tilsettes, oppnås mer eller mindre søte fruktviner. Etter gjæringen pleies og lagres fruktvin som annen vin. Modningen skjer på eikefat gjennom flere år, hvorunder fruktvinen bl.a. omstikkes, dvs. overfylles på rengjorte fat slik at bunnfallet ikke følger med.

Produksjonen av fruktvin i hjemmene skjer dels på grunnlag av frukt, bær og rabarbra, dels på grunnlag av industrielt fremstilt fruktvinråstoff. Av praktiske grunner skjer fremstilling og lagring i hjemmene som regel på glassballonger. Et vellykket resultat er avhengig av friske, gode råvarer, ren gjærkultur, pålitelige oppskrifter, som må følges nøye, renslighet og sist men ikke minst lagring av produktet.

Tilvirkning av fruktvin i Norge er tillatt for hvem som helst, og enhver kan forbruke den fruktvin han selv har laget. Detaljsalg av slik vin må imidlertid skje gjennom Vinmonopolet. Totalsalget av norsk fruktvin har falt betraktelig de siste årene. Importen som finner sted kommer fra land som Finland, USA, Kina og Sverige, fra sistnevnte land i form av alkoholsvak sider som omsettes i betydelige mengder i dagligvarehandelen.

• vin
• gjæring