granslekta

Granene er tre med ein rett stamme med oftast regelmessige årlege greinkransar (monopodial vekst). Når trea står fritt, får dei ei smalt pyramideforma krone med grønt bar heilt ned til bakken. Trehøgda varierer mellom artane, frå 15 til over 90 meter. Fleirtalet av artane kan bli 30 til 40 meter.

Borken er tynn, ein skilnad frå furuartane. Han er oftast grå eller brunleg og flakar av papirtynne skjel. På eldre stammar blir borken noko tjukkare og fura.

Nålene (blada) er smale, oftast 1 til 2,5 centimeter lange, men nokre få artar har nåler som kan bli fire til fem centimeter. Dei er spisse og hos nokre artar stikkande. Nålene har fire kantar og hos dei fleste artane med tilnærma kvadratisk tverrsnitt, med spalteopningar på alle dei fire sideflatene. Elleve artar har flattrykte nåler, og då sit alle eller dei fleste spalteopningane på dei to sideflatene som vender ned. Nålene sit på små puter på kvistene. Putene blir sitjande igjen som små «tapper» på greina når nålene blir felte etter sju til tjue år.

Granene er sambu med pollenkongler (hann) og frøkongler (ho) på same tre. I sjeldne tilfelle kan det finnast reine hanntre utan frøkongler. Pollenkonglene blir danna av sideknoppar på fjorårsskotet. Dei er små, ein til to centimeter lange, hengande eller opprette. Dei er raudlege som unge og gule når pollenet er modent. Frøkonglene blir danna enkeltvis frå ein knopp ved spissen av fjorårsskot i øvre del av krona. Dei er opprette og raude eller grøne før pollinering, men blir seinare hengande med brunlege kongleskjel. Lengda på utvaksne frøkongler varierer frå to til tre centimeter hos svartgran til over 15 centimeter hos vanleg gran og himalayagran. Konglene får modne frø i løpet av den første sesongen. Frøa har ein venge og sit to saman på kvart kongleskjel. Hos dei aller fleste artane sprikjer kongleskjela når frøa er modne, slik at frøa kan sleppe ut og spreiast med vinden (vindspreiing). Etter frøspreiinga fell konglene av heile.