hjortejakt

Forvaltningen av hjort tilrettelegges av kommunen. Jaktretten er som for annen jakt knyttet til eiendom. Grunneiere slår seg ofte sammen for å danne egnede jaktområder kalt vald. Fellingsretter fordeles av kommunen ut fra arealet på valdet. Flere hjortevald blir også gjerne slått sammen til storvald, for å gi en med oversiktlig og enhetlig forvaltning av både hjortebestanden og jaktrettigheter gjennom en flerårig bestandsplan.

Kommunen fastsetter et minsteareal for rettighetene per dyr. Minstearealet justeres etter hvor stor hjortebestanden er. Kvotene tar hensyn til både bestandsstørrelse og struktur, det vil si fordelingen av kalv/hind/bukk. Kvotene baseres på informasjon hentet fra jakten gjennom overvåkningsprogrammet for hjortevilt, som drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA). I tillegg til opplysninger om felte dyr føres det logg over observerte dyr underveis i jakten, «sett hjort». Dessuten leverer jegerne også inn opplysninger om andre observasjoner, som for eksempel observasjoner av og spor etter store rovdyr. På denne måten utgjør jegerne ev viktig ressurs for miljømyndighetene.

Avskytning av hjort er nødvendig for å begrense blant annet beiteskader og konflikter i trafikken, som begge representerer både økonomiske og samfunnsmessige tap. Beiteskader fra hjort er et stort problem for bønder på Vestlandet, der dyrene beiter på frukttrær og andre avlinger på innmark. I tidligere tider var predasjon fra store rovdyr en begrensende faktor på hjortebestandene.

Jakttidsrammen for hjort er fra 1. september til 23. desember. Den enkelte kommune kan søke om å innskrenke jakttiden på hjort til å gjelde fra 1. september til 31. oktober eller 30. november.

Hjortejakt drives både som drivjakt, smygjakt, lokkejakt og posteringsjakt. Jakt med hund har en mindre framtredende rolle.

For å kunne drive hjortejakt må en ha betalt jegeravgift for storvilt gjeldende for inneværende jaktsesong. Alle som er innført i Jegerregisteret i Brønnøysund kan betale jegeravgiften på deres nettside. For å bli oppført i jegerregisteret, må en ha fullført obligatorisk kurs og bestått jegerprøven. Aldersgrensen for å drive hjortejakt er 18 år, men det tillates opplæringsjakt fra det året en fyller 16 år.

Under jakt på hjortevilt er det påbudt med tilgang til ettersøkshund i tilfelle skadeskyting. Det kan gjøres en skriftlig avtale med en ekstern ettersøksekvipasje (hund og hundefører), og mange steder er disse organisert i en ettersøksring eller -lag som har avtale med flere hjortevald i området. Mange har en egen godkjent ekvipasje på jaktlaget. For å bli godkjent som ettersøksekvipasje må hundefører avlegge en sporprøve sammen med egen hund.

Det er bare tillatt å jakte hjort med storviltrifle. Det skal brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minste tillatte kaliber på kula er 6,5 millimeter (.264") . Minimumsvekten på blyholdige prosjektiler er 9 gram. For ammunisjon med homogene blyfrie kuler er minste tillatte kulevekt 7,8 gram. Anslagsenergien til kulene skal være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters hold.

Det er ikke tillatt å bruke kunstig lys, elektronisk lysforsterkede- eller termisk optikk under hjortejakt. Til ettersøk er slike midler tillatt kun etter å ha varslet kommunen eller politi om behovet.

• Les mer om jaktvåpen.

Storviltjegere må hvert år avlegge en skyteprøve. Det skytes fem skudd på 100 meters hold mot en villreinfigur. For å bestå prøven skal alle de fem skuddene treffe innenfor en sirkel med diameter 30 centimeter på figuren, som tilsvarer det vitale området hos hjortevilt. Før prøven kan avlegges må jegeren skyte minst 30 treningsskudd på bane.

• hjort
• jakt
• posteringsjakt
• posteringssted

• Jegerregisteret
• Miljødirektoratet: Jakttider
• Miljødirektoratet: Storviltjakt
• Hjorteviltet.no
• Statistisk sentralbyrå: Hjortejakt
• NINA: Overvåkingsprogrammet for hjortevilt