islandsand

På avstand er islandsand svært lik kvinand. Hannen skilles fra denne på at den hvite flekken mellom nebb og øye er halvmåneformet og ikke rund som hos kvinand. Det mørke hodet har dessuten blåfiolett glans og ikke grønn glans som kvinand. Den noe større islandsanda er ellers mørkere på sidene, og med karakteristiske hvite «vinduer» på skuldrene. Hunnen hos islandsand er svært vanskelig å skille fra hunnen hos kvinand, men hodet er mer avrundet og ikke så toppet. I hekketida har hunnen hos islandsand et tydelig gult felt i det ellers mørke nebbet.

Hovedutbredelsesområdet er på vestkysten av Nord-Amerika, hvor 90 prosent av bestanden hekker fra Alaska og sørover til California. Islandsand er i senere år også påvist hekkende ved Quebec i Canada. I Europa hekker den nå bare på Island. Tidligere hekket også et fåtall par på Grønland. Hekkelokalitetene finnes i tilknytning til tundradammer og innsjøer.

I all hovedsak virvelløse dyr, som insektlarver, snegler og krepsdyr.

Det foreligger til sammen bare tre funn av islandsand i Norge, hvor to av dem er fra midten av 1800-tallet. Dette var henholdsvis en voksen hann som ble skutt i Pasvik i 1848 og en ung hann som ble skutt ved Vardø i 1851. Fra nyere tid foreligger bare ett funn. Dette var en voksen hann, som hvert år fra 1986 til 1994, ble registrert i Trondheimsfjorden på strekningen fra Buvika til innerst i Beistadfjorden ved Steinkjer.

• ender
• kvinand
• dyreliv på Island
• dyreliv i Nord-Amerika