Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Glechoma hederacea

Korsknapp. Blomsten har fire pollenknapper som sitter slik at to og to danner hvert sitt kors. Det er disse korsene som er opphavet til første del av det norske navnet. På bildet ses det øverste (fremste) av disse. Hobro, Jylland, Danmark

Korsknapp er en flerårig urt i leppeblomstfamilien. Dette er en vanlig vårplante på Østlandet, men den er sjelden på Vestlandet og i Nord-Norge. Korsknapp kan brukes som krydder på samme måte som oregano og mynte.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Glechoma hederacea
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Glechoma hederacea

Korsknapp har ofte rødlig farge på stengel og blader tidlig på sesongen. Drastrup V Aalborg, Danmark

Plantene kan bli inntil 30 centimeter lange og har krypende stengler med oppreiste skudd. Bladene er runde eller nyreformede, og plantene har blåfiolette blomster i bladhjørnene. Blomstene er delt i en treflika underleppe og en toflika overleppe. Overleppa er ganske kort, men fungerer som et tak for griffel og arr samt de fire pollenbærerne. Arret stikker fram foran pollenknappene. Artens navn kommer av at to og to pollenknapper danner to hvite kors.

Stengel og blader er ofte rødlige tidlig på sesongen og bladene er ofte varig røde på undersida. Plantene har en sterk aromatisk lukt.

Reproduksjon

Korsknappblomstene har nektar og besøkes av flere ulike type insekter. Viktigste pollinatorer er trolig humler og bier. Ulike arter av blomsterfluer besøker også blomstene, men det er uvisst hvor effektive disse er som pollinatorer.

Utbredelse

Korsknapp vokser i skogkanter, ved gjerder og langs veikanter. Arten ble trolig introdusert som legeplante i Norge i vikingetida og middelalderen. Korsknapp er ganske vanlig i lavlandet og sjelden i fjelldalene over det meste av landet, men mangler stort sett i nordlige Troms og Finnmark. Noen steder i Finnmark er arten introdusert via hestefôr under andre verdenskrig.

Korsknapp er hjemmehørende over det meste av Europa og i Nord- og Vest-Asia.

Bruk

Bladene brukes friske eller tørket. De smaker som en mellomting mellom mynte og oregano, men svakere. Korsknapp kan anvendes på samme måte som oregano, mynte og timian og er velegnet sammen med sopp, grønnsaker og i supper og salater. Før humle kom i vanlig bruk ble korsknapp brukt ved ølbrygging for å gjøre ølet klart og holdbart. Tørkede blader kan brukes til te.

Historie

Korsknapp har lang tradisjon innen folkemedisin og trolldomskunst i Norden. Te av bladene ble brukt mot blant annet hoste, feber og hemoroider. Om man bar en krans av korsknapp i håret på Valborgsmesse (1. mai), skulle man kunne avsløre om en person var heks ved å se vedkommende i øynene.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Lamiales leppeblomordenen, leppeblomstordenen
Familie Lamiaceae leppeblomstfamilien, leppeblomfamilien
Slekt Glechoma korsknappslekta, krossknappslekta
Art Glechoma hederacea krossknapp, korsknapp

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Korsknappslekta har om lag ti arter i Europa og Asia.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Glechoma hederacea
Tidligere vitenskapelig navn
Glecoma hederacea
Artsdatabanken-ID
102299
GBIF-ID
2926557

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg