leverpostei

Det er mest vanlig å bruke lever fra svin, storfe og lam, men lever fra fugl (kylling, and, gås) og vilt brukes også. I tillegg brukes kjøtt fra de samme dyrene. Det er vanlig å tilsette ansjos til farsen, noe som forbindes med dansk tradisjon. Mange oppskrifter inneholder også spekk. Farsen blandes ofte med en hvit saus laget av smør, mel, melk og egg. Det er et mangfold av ulike smakstilsetninger, for eksempel løk, hvitløk, allehånde, ingefær, nellik, salvie, muskat, rosmarin, kapers, pepper og salt.

Farsen fylles i former og bakes i vannbad i ovn.

Innholdet av lever varierer med ulike oppskrifter, og de fleste på markedet inneholder 30–40 prosent lever. Industriprodusert leverpostei inneholder i tillegg flere tilsetningsstoffer både på grunn av smak og for å forlenge holdbarheten.

Leverpostei er et velkjent og populært pålegg på brødskiver i Norge. Syltede rødbeter, sylteagurk og majones er vanlig tilbehør.

Leverpostei er mest kjent for å være rik på jern, men den inneholder også mange viktige næringsstoffer. Lever som råvare er svært næringsrik.

Leverposteien forbindes med 1800-tallets Danmark, men kommer trolig fra det franske kjøkkenet. I Norge er leverposteien koblet til pølsemaker Ole Sigvardsen fra Stavanger, men også Gunnar Nilsen. Den karakteristiske gule hermetikkboksen fra Stabburet, med bilde av et gutteansikt, ble lansert i 1949 som «alle barns favoritt».

Å benytte innmat fra slaktedyr i ulike matvarer representerer tradisjonell kunnskap som reduserer matsvinn.

Lever er kroppens renseorgan. Naturen kan være forurenset av tungmetaller som samles opp i leveren over tid, og derfor bør man fortrinnsvis bruke lever av unge dyr til mat.

• pålegg
• norsk julemat
• kjøttkaker
• innmat
• postei