svart kardemomme

Planten er en flereårig urt som kan bli opptil 1,5 meter høy. Den har opprette skudd med lange, smale blader, som kan bli opptil 50 cm lange. Blomstene sitter på krypende, bladløse stengler som vokser fra grunnen. De er små og gulhvite med rosa eller røde flekker. Kapselfruktene er brune, avlange, to til tre centimeter lange og inneholder mange små, runde og brune frø.

Amomum costatum har større frøkapsler enn Amomum subulatum, men begge blir røkt under tørking, og brukes i det asiatiske kjøkken.

Svart kardemomme kommer opprinnelig fra Nord-India.

Det er frøene og frøkapslene som brukes. Smaken er aromatisk med tydelig smak av kamfer, ofte med røyksmak som kommer av tørking over åpen ild.

Svart kardemomme benyttes først og fremst i sentrale og østlige områder av Asia. Frøene brukes til å smaksette supper, kraft, marinader, ris-, linse- og kjøttretter. Krydderet brukes ofte i retter med lang koketid, da smaken trenger tid for å frigjøres. I India brukes svart kardemomme også til å smaksette te og er ofte med i krydderblandinger, som for eksempel i garam masala.

Svart kardemomme brukes praktisk talt ikke i søte retter. Av frøene utvinnes olje som blant annet brukes innen ayurveda-medisin.

De to artene hører til slekten Amomum i ingefærfamilien. Slekten har cirka 180 arter i Sørøst-Asia og Australia. Flere av artene i slekten har frukter som selges som kardemomme.

Svart kardemomme har lang tradisjon som mat- og medisinplante i Kina, Nord-India og Nepal. Medisinsk ble frøene brukt mot blant annet magetrøbbel, malaria, hoste og oppkast. Krydderet fant tidlig veien til Europa og var et ettertraktet krydder hos grekerne allerede på Alexander den stores tid, cirka 300 år fvt.

• ingefærfamilien
• kardemomme
• indisk mat