kardemomme

Kardemomme er en flerårig urt. Fra en jordstengel vokser det opp 4–5 meter høye, bladbærende skudd og 50 centimeter høye, blomstrende skudd. Bladene er lansettformede, mørkegrønne på oversiden og lyst grønne på undersiden. Blomstene sitter i klaser og er rørformet, usymmetrisk bygde, med grønnhvite kronblad og begerblad. Den iøynefallende delen av blomsten består av en omdannet hvit pollenbærer med dypt røde striper. Kapselfrukten er trerommet med brune til svarte, aromatiske frø, og det er disse plantedelene som brukes som krydder.

Andre krydder med kardemomme i navnet finnes blant annet i slekten Amomum, som gir siamkardemomme, javakardemomme, bastardkardemomme og svart kardemomme.

Artens opprinnelige utbredelse er ukjent, men den kommer sannsynligvis fra Sør-India eller Sri Lanka, ettersom dens nærmeste slektninger finnes der. Noen mer presis opprinnelig utbredelse vil den sannsynligvis aldri få, ettersom det er en kulturplante som har blitt dyrket i årtusener, og derav også forvillet mange steder. Dagens utbredelse gjenspeiler i stor grad hvor den dyrkes i verden, og den har blitt forvillet og naturalisert i Mellom-Amerika, Tanzania, Sørøst-Asia, øyer i det indiske hav og resten av det indiske subkontinent.

Plantedelene som brukes er tørkede frø og frøkapsler, som brukes hele eller males til pulver. Smaken er svært aromatisk, søtlig, varm og behagelig.

Ingen av de andre internasjonalt brukte krydderne har et så ujevnt geografisk forbruksmønster. Nesten halve verdensproduksjonen brukes i Midtøsten, først og fremst Saudi-Arabia, og i Skandinavia.

Skandinavene bruker kardemomme i bakverk som boller og vafler, og enkelte kjøttretter. I flere asiatiske og arabiske land brukes kardemomme til å smakssette kaffe og te. I India er kardemomme en del av karriblandinger som garam masala og karri og tygges sammen med betelblad. Kardemommeolje brukes i enkelte likører.

Kardemomme dyrkes i stor skala i flere områder, hovedsakelig India, Sri Lanka, Sørøst-Asia, Jamaica, Guatemala og Australia. India er verdens største produsent av kardemomme, etterfulgt av Indonesia. Disse bruker det meste av krydderet selv, så Guatemala er den største eksportøren av kardemomme. Midtøsten, og derav spesielt Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, er storforbrukere og står for omtrent en tredjedel av verdens kardemommeforbruk.

*FAO-tall: inkluderer kardemomme, muskatnøtt og muskatblomme.

Kardemomme kom til Europa fra India via Silkeveien flere hundre år før vår tidsregning, og var et ettertraktet krydder hos grekerne allerede 300 år fvt. Det er imidlertid usikkert hvilken type kardemomme det var snakk om. De gamle grekerne og romerne skilte mellom amomum og cardamomum, men de blandet dem like ofte sammen og brukte navnene om hverandre. I de fleste tekster fra den tid er likevel cardamomum regnet som best, og amomum som ringere kvalitet. Antakelig er det snakk om ekte kardemomme og muligens svart kardemomme eller en annen amomum-art.

I Romerriket ble kardemomme også brukt til krydring av vin og i hårvann. I Kina var kardemomme (sannsynligvis en lokal variant, Amomum globosum) kjent fra tidlige tider, både som krydder i blant annet risboller og som et middel for å øke visdommen.

Fram til 1900-tallet ble kardemomme hovedsakelig høstet fra viltvoksende planter i India og Sri Lanka, men nå dyrkes planten i stor skala over store deler av den tropiske verden.

Innen folkemedisinen har kardemomme blitt brukt som afrodisiakum og mot blant annet fordøyelsesbesvær, betennelser og galle- og nyrestein.

• ingefærfamilien