Som den minste av meisene, har svartmeisa liten kropp og relativt stor overflate, noe som gir et betydelig varmetap og stort energibehov. For å overleve vinteren må svartmeisa i løpet av få timer med dagslys finne nok mat til å klare seg gjennom dagen og samtidig bygge opp et fettlager som brensel for kommende natt. For at en svartmeis på cirka ni gram skal overleve neste natt må den innen kvelden ha lagt på seg 1,0–1,5 gram.
Det antas at svartmeis, i likhet med flere av våre andre meiser, sparer energi ved å sette ned kroppstemperaturen om nettene. Om dagen er den gjennomsnittlige kroppstemperaturen i hviletilstand litt over 41 °C, men i sterk nattekulde kan den senkes ned mot 32 °C. Dette kalles hypotermi og innebærer redusert energitap i de lange og kalde vinternettene.
I kuldeperioder reduseres det daglige energiforbruket ved nedsatt aktivitet. Meisene flyr mindre og benytter teknikker som er mindre energikrevende. Snødekte greiner unngås ved at fuglene trekker lenger inn mot trestammen.
Å finne fram til en god overnattingsplass hvor varmeutstrålingen er liten, er også viktig. Vanligste soveplass er under en tett grangrein, men også hulrom blir brukt. Svartmeisa er den eneste av våre aller minste overvintrende fugler som overnatter enkeltvis uten å sove tett sammen i gruppe. Andre småfugler som fuglekonge, gjerdesmett og stjertmeis sover tett sammen i grupper for å minske varmetapet.
Eldste registrerte ringmerkede svartmeis ble 9 ½ år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.