Technetium er et metallisk, radioaktivt og kunstig fremstilt grunnstoff. Det har atomnummer 43 og atomsymbol Tc. I periodesystemet hører det til gruppe 7. Technetium-metall er sølvglinsende og korroderes i fuktig luft av dannelse av en matt og grå overflate.
Det har blitt fremstilt 20 radioaktive isotoper av technetium med massetall fra 91 til 110. 98Tc er den lengstlevende isotopen med halveringstid på 4,2·106 år. Andre isotoper som også har lange halveringstider er 97Tc (2,6·106 år) og 99Tc (2,1·105 år).
Technetiumisotopene henfaller enten til molybden ved utsendelse av positroner (β+-stråling) eller ved K-innfangning, eller til ruthenium ved utsendelse av elektroner (β – -stråling).
Alle technetiumisotopene er radioaktive, og ingen av dem har lang nok halveringstid til at de kan ha eksistert helt siden Jorden ble dannet. Spor av technetium kan påvises i uran- og molybdenmineraler hvor det dannes ved spontan fisjon av uranisotopen 238U og ved bestråling av molybden med nøytroner fra kosmisk stråling.
Ved temperaturer over 400 °C oksiderer technetium til det flyktige oksidet Tc2O7 (smeltepunkt 119 °C). Metallet løses i oksiderende syrer som salpetersyre under dannelse av TcO4–-ioner. I sine kjemiske forbindelser kan technetium ha oksidasjonstall mellom –III og +VII, det siste er det mest vanlige og kjemisk stabile.
Technetiumisotopene fremstilles ved bestråling av molybden med nøytroner, protoner, deuteroner og α-partikler eller ved fisjon av uran i kjernereaktorer. Isotopen 99Tc er et fisjonsprodukt av uran og er derfor relativt lett tilgjengelig. I en 105 kilowatt reaktor dannes det daglig cirka 4 gram av isotopen, det vil si cirka 1,5 kg per år. Vårt kjennskap til technetiums kjemiske og fysiske egenskaper er basert på studier av denne isotopen.
Technetium skilles fra brukt uranbrensel ved ekstraksjons- eller ionebyttingsmetoder. Metallisk technetium fremstilles ved å redusere technetium(VII)sulfid med hydrogen.
Siden technetium kun er tilgjengelig i små mengder, har det få anvendelser. Den metastabile, eksiterte kjernetilstanden for 99mTc blir i form av ulike forbindelser benyttet til medisinske, scintigrafiske undersøkelser av hjernen, skjoldbruskkjertelen og andre indre organer.
Technetium var det første grunnstoffet som lot seg fremstille kunstig. Det ble fremstilt for første gang av de italienske fysikerne C. Perrier og E. Segré i 1937. De bestrålte molybden med energirike deuteroner i syklotronen ved University of California i Berkeley.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.