vassdragsreguleringsloven

Loven innebærer at alle vassdragsreguleringer av noe omfang foretatt av andre enn staten krever konsesjon. Konsesjon kan bare gis hvis fordelene med tiltaket overstiger skader og ulemper som tiltaket innebærer.

Konsesjonen gir rett til å oppføre anlegg for regulering (som demninger) og overføring av vann (som tuneller og rørgater).

Ved tildeling av konsesjon kan det fastsettes vilkår om en rekke ulike forhold knyttet til vassdragsreguleringen. Disse kan tas opp til revisjon etter 30 år.

Konsesjon kan gis tidsubestemt eller for et bestemt tidsrom. Når konsesjonsperioden for en tidsbestemt konsesjon løper ut, kan staten kreve å overta reguleringsanleggene vederlagsfritt, altså uten å betale for det, såkalt hjemfall. Dette er koblet sammen med hjemfall til fallrettigheter i henhold til vannfallrettighetsloven, slik at vannfall og reguleringsanlegg hjemfaller samtidig. Dersom staten ikke krever anleggene overført til seg, skal de fjernes.

Konsesjonen skal fastsette et manøvreringsreglement med bestemmelser om vannstand, minstevannføring og vannslipp.

I konsesjonen skal det fastsettes bestemmelser om årlig konsesjonsavgift til staten samt de kommuner og fylkeskommuner som myndighetene bestemmer. Videre skal det være bestemmelser om konsesjonskraft som innebærer at opp til 10% av kraften skal avstås til vertskommunen(e) og fylkeskommunen, og opp til 5% til staten, til en gunstig pris som fastsettes sjablonmessig.

Loven har også bestemmelser om brukseierforeninger som består av vannfalls- og brukseiere i et vassdrag som får vannføringen påvirket av en vassdragsregulering. Deres formål er å samordne bruken av vannressursene i vassdraget til kraftproduksjon i henhold til gitte konsesjoner og fastsatte vilkår og å sørge for god håndtering av flommer.

En vassdragsregulering kan påvirke flere interessegrupper: For det første nedstrøms grunneiere med eiendommer som vassdraget går gjennom eller grenser mot. For det annet kan andre brukere eller /interesser påvirkes av reguleringen. Loven legger til rette for avveining og prioritering mellom de ulike interessene.

Loven gir myndighetene mulighet til å stanse en vassdragsregulering eller påvirke innhold og utforming av reguleringen og reguleringsanleggene. Videre kan det fastsettes vilkår som avdemper lokale ulemper og/eller innebærer vederlag til lokale interesser.

Vassdragsreguleringsloven er endret flere ganger etter 1917. I 2017 ble hele loven gitt på nytt ved at alle bestemmelser ble endret, og med ny rekkefølge og struktur. Dette var i utgangspunktet en lovteknisk revisjon, men det ble også foretatt en del forenklinger og språklige oppdateringer. De materielle reglene er videreført med noen mindre endringer.

• vassdragsrett
• oreigningsloven

• Lovdata: vassdragsreguleringsloven