Den rådende oppfatningen om livets opprinnelse er at alt liv på Jorden er resultatet av en utvikling over svært lang tid, med en felles opprinnelse. Utviklingen har skjedd gjennom evolusjon.
De første livsformer kan ha liknet de kjemotrofe, anaerobe, termofile bakterier som finnes på havdypet der det sendes ut varmt, svovelholdig vann fra jordens indre, se hydrotermiske undervannskilder og ekstremofile organismer. Grunnen til at man har festet seg ved disse bakteriene er at de kan leve under forhold som likner situasjonen på Jorden da livet oppstod, for ca. 3,8 milliarder år siden. De har fått fellesnavnet arkebakterier .
Antallet forskjellige arter på Jorden i vår tid er ikke kjent. Det er dokumentert nesten to millioner arter. Et vanlig estimat er at det finnes 8 eller 9 millioner arter, men det kan være så mange som 30 millioner, eller flere. Forskere som klassifiserer arter kalles taksonomer. De har et krevende arbeid fordi det i mange tilfeller er vanskelig å avgjøre om det er en ny art man står overfor. De forskjellige livsformene er ikke jevnt fordelt utover planeten. Noen regioner har mer biologisk mangfold enn andre.
På grunn av menneskelig virksomhet utryddes det nå kanskje én art hver eneste dag; noen mener én hver time. Samtidig oppdages det stadig nye livsformer. Det er for eksempel oppdaget artsrike områder i de store havdypene utenfor Antarktis. Isen, for eksempel Larsen ice shelf, brytes opp på grunn av oppvarming, og havdypet blir tilgjengelig for undervannsekspedisjoner.
Organismene som lever nå er svært forskjellige. De omfatter blant annet alle bakterier, alger, nematoder, albatrosser, flerbørstemarkene bladrygger, flaggermus, brølaper, blekkspruter, kaktuser, fytoplankton, torsk, dolkhaler, buttsnutefrosker, biller, og slimsopp, for å nevne noen få. Det kan i første omgang virke usannsynlig at arter med så ulike utseender og leveforhold kan være i slekt med hverandre.
Det er to hovedmåter å studere livsformene på. Den vanligste inntil ganske nylig, var basert på ytre likhetstrekk, altså morfologi. Den andre måten gjør bruk av molekylærbiologiske metoder, som for eksempel studier av forskjeller i DNA-sekvenser. Utviklingsstudier basert på molekylærbiologi har gitt oss mange og til dels overraskende funn om livsformenes slektskapsforhold.
I nesten to milliarder år, nær halvparten av livets historie på kloden, fantes det bare bakterier. Bakterier har ikke cellekjerner. Arvestoffet flyter omkring i cellen. På gresk heter kjerne karyon. Derfor kalles celler uten cellekjerne prokaryoter, «før-kjerne-organismer». Celler med cellekjerne kalles eukaryoter, det vil si de som har sann kjerne. Det var slike celler som gjorde mulig dannelse av flercellete organismer med spesialiserte organer.
Med denne informasjon som grunnlag kan livet sies å bestå av tre domener:
- bakterier, vitenskapelig navn Eubacteria,
- arkebakterier, vitenskapelig navn Archea
- eukaryoter, vitenskapelig navn Eukarya, som omfatter mange encellete og flercellete organismer, blant annet dyr, planter og sopp.
Kommentarer (2)
skrev Endre Jørstad Kvisgaard
Hvordan vet man nøyaktig hvilken dato og klokkeslett de første menneskene(Homo Sapiens) oppsto?
svarte Kjell-Olav Hovde
Det har man absolutt ingen holdepunkter for å vite. De som har skrevet artikkelen har forsøkt å vise at menneskene har vært med ganske kort tid. Jorda er 4,5 miliarder år gammel. Sånn cirka. Men hvis man så for seg at jorda for eksempel var ett år eller en dag så ville mennesket dukket opp helt på slutten av det året eller den dagen. Det er noe sånt de har forsøkt å vise i tabellen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.