aper

Øynene sitter foran i hodet og er plassert inne i øyehuler av ben. Mange arter har tydelig utstående øyenbrynsbuer. Noen aper, for eksempel bavianer, har utstående snute. Den er imidlertid aldri så stor at den kommer i veien for synsfeltet. Dette gjør at apene kan ha overlappende syn mellom øynene (fiksere begge øyne på samme punkt) og dermed ha dybdesyn (det vil si at de kan se tredimensjonalt). De har også fargesyn.

Bevegelig hals gjør at aper kan snu på hodet for å se til sidene.

Aper har hender, og ofte føtter, som kan gripe rundt greiner. Dette er mulig fordi tommelen er stilt mot de andre fire fingrene. Tuppene på fingre og tær beskyttes av flate negler (bortsett fra marmosetter som har spisse klør, og bortsett fra stortåneglen som er flat). Huden på innsiden av hendene og under føttene er hårløs med mønster som er unikt for hvert dyr (som fingeravtrykk).

Mange aper har lang hale, for eksempel marekatter og kolobusaper. Vestaper kan bruke halen til å gripe med. Menneskeaper som sjimpanser og orangutanger mangler hale. Den lengste halen i forhold til kroppen finner man hos krabbemakaken (som også kalles langhalemakak). Den eneste apen, utenom menneskeapene, som mangler hale er berbermakak. Bavianer har ganske lang hale, mens den er kort hos drill og mandrill.

Pelsen til de ekte apene kan variere mye i både lengde, bløthet og farge. De er hårløse i ansiktet, i hvert fall rundt øynene, men kan ha spektakulære barter og skjegg. Pelsen til primater kan være veldig fargerik. Også huden i ansiktet og rundt kjønnsorganene (genitaliene) kan ha sterke farger. For eksempel har en del arter blå testikler. Mandrillen er et av de mest fargerike av alle pattedyr.

Aper kan spise mye forskjellig, men de fleste artene spiser mest planter. Noen er, som mennesker, altetende, mens andre er sterkt spesialiserte. Ett eksempel er geladaen, som spiser gress, og et annet er østgorillaen, som spiser bambus. Noen leter på bakken etter for eksempel røtter og gress, mens andre samler blader og frukt oppe i trærne. Særlig de mindre artene spiser mye insekter. Noen få arter som sjimpanser, bavianer og noen kapusineraper jakter og spiser andre pattedyr.

De aller fleste ekte aper er dagaktive. Et unntak er nattapen som lever i Andesfjellene.

De fleste aper er sosiale og lever ofte sammen i store flokker som består av mange familier. De kommuniserer med hverandre med lukter, lyder, bevegelser, mimikk og berøring. Det er for eksempel vanlig at aper steller hverandres pels. Apene bruker mange forskjellige lyder som har ulik betydning. For arter som lever høyt oppe i trærne er lyd spesielt viktig. Brølaper har høyere volum enn noe annet landdyr. Menneskeaper kan bruke tegnspråk, for eksempel som navn på ulike individer i flokken. Mennesker er den eneste arten som har skriftspråk. Noen mennesker behersker flere språk (polyglotter), de fleste lærer seg ett eller to.

Ekte aper får få unger i forhold til de fleste andre pattedyr. Det vanligste er én unge per kull. Noen av de mindre artene kan få flere. Ungene er avhengige av moren lenge etter fødselen. De trenger å lære å mestre avansert adferd før de kan klare seg selv.

Mange aper er kjent for å bruke redskaper for å løse ulike oppgaver. Det er gjerne i forbindelse med tilgjengeliggjøring av mat og vann. De lærer av hverandre hvordan de gjør dette. Hvis et individ for eksempel finner på en ny måte å åpne nøtter med stein på, vil dette raskt spre seg til hele flokken. At aper utveksler kunnskap seg imellom regnes som kultur. For mennesker kan begrepet kultur ha mange ulike betydninger.

Vestaper er utbredt fra Yucatán-halvøya i Mexico i nord og nedover det søramerikanske kontinentet øst langs Andesfjellene til nordlige deler av Argentina.

Østaper bor i Afrika, hovedsakelig sør for Sahara. I tillegg er det en stripe på toppen av Nord-Afrika der det finnes berberaber, som også har en bestand på Gibraltar i Europa. Det finnes hamadryasbavianer sør på Den arabiske halvøy. Østaper er videre utbredt i Asia i Japan (unntatt Hokkaido) i nord.

I den karibiske øystaten St. Kitts og Nevis har det bodd vervetaper siden den britiske koloniseringen på 1600-tallet.

Gibboner og orangutanger er knyttet til Asia, mens gorillaer, dvergsjimpanser og gorillaer bor i Afrika. Mennesker lever i alle verdensdeler.