Saint Kitts og Nevis

Øyene er vulkanske; høyeste punkt er Mount Liamuiga, 1156 meter over havet, på den langstrakte øya Saint Kitts. Tre grupper av vulkanske fjelltopper er atskilt av raviner. De store sentraltoppene er dekt av tropisk regnskog; de bratte skråningene opp til toppene er tynt befolket. De fleste bor nærmere kysten der terrenget er flatere. Flere vassdrag renner fra fjellene. Det er mange sandstrender på nord- og vestkystene. Det er en liten innsjø, Great Salt Pond, nær sørenden av Saint Kitts. Det 3 kilometer brede farvannet mellom øyene kalles The Narrows.

Nevis er tilnærmet sirkelformet og består hovedsakelig av ett dominerende fjell, Nevis Peak, 985 meter over havet. Det er lange strender langs kysten og mange små vassdrag fra de skogdekte fjellene. Nevis er omgitt av korallrev.

Det er mange tropiske blomsterplanter og trær, blant annet palmearter og blomsterplanter som bougainvillea, hibiscus og poinciana. Sumper sør på Saint Kitts har mangrover. Avskoging og erosjon har ødelagt mye opprinnelig natur.

Det finnes en innført vervetape-art (ape) på Monkey Hill på Saint Kitts. Innførte manguster har utryddet noen arter av fugler, firfisler og skilpadder. Det er mange arter av fugler og sommerfugler. Korallrev ved kystene har mange arter av fisker, muslinger og koraller samt et par arter av havskilpadder.

Øyene har tropisk havklima. Temperaturene ligger mellom 26 og 32 grader Celsius hele året. Juli er varmeste og februar er kaldeste måned. Tørreste periode er januar-april, den våteste mai-desember. Årlig gjennomsnittsnedbør er 125–200 centimeter. Orkaner opptrer hovedsakelig mellom august og oktober.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis' geografi.

92,7 prosent av befolkningen har afrikanske slaver som opprinnelse og resten er av europeisk (2,2 prosent), indisk, sørøstasiatisk og kinesisk herkomst (kilde: National Census Report 2011, St. Kitts and Nevis). De fleste bor ved kysten. Mer enn tre fjerdedeler av innbyggerne bor på St. Kitts. Det er høy emigrasjon særlig fra Nevis på grunn av stor arbeidsledighet. 32,7 prosent av befolkningen er urban (2010).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,99 år for kvinner og 73,09 år for menn (CIA World Factbook 2015).

Engelsk er offisielt språk. I dagligtale snakkes et fransk kreolspråk.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis' befolkning.

Landet er en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat. Den britiske monarken er titulært statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Nasjonalforsamlingen med ett kammer har 14 representanter; 11 velges direkte i allmenne valg for fem år av enpersonkretser (åtte fra Saint Kitts og tre fra Nevis) og tre utnevnes av generalguvernøren.

Saint Kitts og Nevis er inndelt i 14 prestegjeld, ni på Saint Kitts og fem på Nevis.

Landet har en forsvarsstyrke, Saint Kitts and Nevis Defence Force (SKNDF), med cirka 375 personer. Den er inndelt i en infanterienhet, en støttetropp og en kystvakt. Landstyrkens viktigste oppgave er landets indre sikkerhet i samarbeid med det lokale politi. Kystvakten er ansvarlig for territorialfarvannet og stansing av narkotikatrafikk. Saint Kitts og Nevis deltar i Regional Security System som er et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.

Saint Kitts og Nevis er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater, CARICOM og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis’ politiske system og Saint Kitts og Nevis’ forsvar.

Øyene ble befolket fra nord cirka 3000 fvt. av ikke-jordbrukende steinaldermennesker som opprinnelig utvandret fra Florida. Etter omkring 1000 fvt. og senere kom jordbrukere i flere bølger sørfra fra Orinoco-området i Venezuela; disse ble omkring år 800 evt. fortrengt av fredelige arawak-bønder også fra Orinoco-området. Krigerske kalinagoer (kariber) kom omkring 1300 og tvang arawakene bort. Kalinagoene kalte Saint Kitts for Liamuiga (fruktbart land) og Nevis for Oualie (de vakre farvanns land).

Columbus kom til øyene under sin andre reise i 1493. I 1538 slo franske hugenott-flyktninger seg ned på Saint Kitts. Briter prøvde å kolonisere øyene på 1600-tallet, men lyktes ikke på grunn av motstand fra befolkningen. I 1623 ble det etablert en engelsk koloni på Saint Kitts. Tre år senere ble engelskmennene og franskmennene enige om å dele øya. Nevis ble kolonisert av briter fra Saint Kitts i 1628. Året etter deporterte en spansk straffeekspedisjon de franske og engelske bosetterne og massakrerte kalinagoene. De franske og engelske bosetterne vendte snart tilbake.

Fra 1642 var Saint Kitts under delvis fransk kontroll; et fransk kreolspråk ble utbredt i befolkningen. På begynnelsen av 1700-tallet kjempet engelskmenn og briter om kontroll over Saint Kitts. Ved freden i Utrecht i 1713 ble øya en britisk koloni.

I 1803 okkuperte britene Saint Kitts og fikk formell råderett over øya i 1814. Fra 1838 til 1958 var Saint Kitts og Nevis en del av de britiske Windward Islands og deretter en del av Den vestindiske føderasjon til 1962. I 1967 oppnådde Saint Kitts og Nevis indre selvstyre og ble sammen med Anguilla en assosiert stat til 1980 da Anguilla ble skilt ut og underlagt britisk styre. På grunn av motstand fra befolkningen på Nevis tok uavhengighetsprosessen tid; full selvstendighet ble gjennomført i 1983. Siden uavhengigheten har det vært et til dels anstrengt forhold mellom Saint Kitts og Nevis. I 1996 prøvde Nevis ved en folkeavstemning å løsrive seg fra Saint Kitts, men oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall. I 2003 åpnet det største hotellkomplekset i det østlige Karibia på Saint Kitts.

• Les mer om Saint Kitts og Nevis’ historie.

Landbruk var tradisjonelt viktigste næringsvei, men er avløst av tjenestenæringer. Etter innhøsting i 2005 stengte den siste statlige sukkerindustrien etter flere tiår med tap. Andre jordbrukssektorer har fått økt betydning, som produksjon av bomull, yams, bananer, jordnøtter (peanøtter) grønnsaker, ris og kopra. Av husdyr er geit, fjærkre og sauer viktigst. Det drives et betydelig fiske. Jordbruk sto for 1,7 prosent av BNP i 2014 (CIA World Factbook).

Det er en del industri. Viktigst er sukkerprodukter som råsukker og etanol, produksjon av matvarer, rom, øl og andre drikkevarer samt produksjon av elektronikk, maskiner, bomull og sko. Industrien utgjør 24,8 prosent av BNP (CIA World Factbook 2014).

USA er viktigste samhandelspartner. Landet har underskudd både i handels- og betalingsbalansen med utlandet.

Tjenestenæringer er blitt stadig viktigere for økonomien og utgjør 73,5 prosent av BNP (CIA World Factbook 2014). Mange turister kommer med cruiseskip. Offshore bankvirksomhet er betydelig.

• Les mer om økonomi og næringsliv på Saint Kitts og Nevis og mynt, mål og vekt på Saint Kitts og Nevis.

Skolegang er gratis og obligatorisk for barn i alderen 5–16 år. Barneskolen er 7-årig og videregående skole er 5+2 år. Det er flere offentlige og private videregående skoler. Flere internasjonale institusjoner tilbyr utdanningsprogrammer særlig innen medisin.

Det er en privateid dagsavis og to uavhengige ukeaviser. Det er en statlig kommersiell radio- og fjernsynsstasjon, ZIZ Radio and Television, og fire radiostasjoner.

Landets mest kjente forfatter er essayisten, roman- og skuespillforfatteren Caryl Phillips (1958-).

Populære musikkformer er karnevalsmusikk og blant annet salsa, soca, steelpan og calypso. Det er flere musikkfestivaler, blant annet St Kitts Music Festival i juni og Culturama (juli-august) på Nevis.

Cricket er den mest utbredte sporten. Hestesport er også populært, særlig på Nevis.

Norge har et honorært konsulat i Basseterre i Saint Kitts og Nevis. Landets ambassade i London er sideakkreditert til Norge. Ansvarlig ambassade for Saint Kitts og Nevis er den norske ambassade i Havanna på Cuba.

• Karibia
• Leewardøyene

• Om Saint Kitts og Nevis hos FN-sambandet
• Utenriksdepartementets landsider om Saint Kitts og Nevis
• BBCs landside om Saint Kitts og Nevis
• CIA World Factbook om Saint Kitts og Nevis