Anguilla

Hovedøya Anguilla er relativt flat og er oppbygd av koraller og kalkstein, og det er hvite sandstrender langs kysten. Den langsmale øya er 26 kilometer lang og 6 kilometer på det bredeste. Høyeste punkt er Crocus Hill, 65 meter over havet. Det er ingen elver og noen få saltdammer. Jordsmonnet er tynt og skrint. Utenfor hovedøya er det mer enn 20 ubebodde småøyer, størst er den fjerne Sombrero Island (Hat Island).

Vegetasjonen består hovedsakelig av lave busker. Det er fem arter av flaggermus. Svartrotte, geit, feral katt og afrikansk kjempesnegl er blant invaderende dyrearter. Det er betydelige sjøfuglkolonier. Anguilla har én art av landskilpadde, havskilpadden karett og grønn iguan. Tre arter av firfisle og tre amfibiearter er endemiske (stedegne). Det er betydelige korallrev med mange arter av fisker og virvelløse dyr.

Det tropiske klimaet er solrikt og tørt mesteparten av året. Gjennomsnittstemperaturen er 26–27 °C hele året. Det faller mest regn i september–januar; årsnedbøren er omkring 900 millimeter. Orkaner opptrer mellom juli og oktober.

Etterkommere av afrikanske slaver utgjør 85,3 prosent, hispanics 4,9 prosent, blandede 3,8 prosent, hvite, hovedsakelig av europeisk avstamning 3,2 prosent og ostindere/indere 1 prosent av befolkningen (2011). Mer enn en tredjedel av befolkningen er under 18 år.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 84,1 for kvinner og 78,8 år for menn (2016).

73,2 prosent av befolkningen er protestanter, 6,8 prosent er romersk-katolikker og 1,1 prosent er Jehovas vitner.

Engelsk er offisielt språk. Kreolsk (blanding av engelsk og afrikanske språk) snakkes av enkelte innbyggere.

Anguilla er et oversjøisk britisk territorium med selvstyre. Statsoverhode er den britiske monarken, som utnevner guvernøren. Regjeringen blir utnevnt av guvernøren. Parlamentet (House of Assembly) har ett kammer med elleve seter. Sju av representantene velges direkte for fem år ved majoritetsvalg i énmannskretser, to utnevnes av guvernøren og to er ex officio-medlemmer (justisministeren og viseguvernøren).

Storbritannia er ansvarlig for forsvaret. Anguilla har en liten kystpolitistyrke med én patruljebåt.

Amerindere fra Sør-Amerika var tidlige innbyggere på Anguilla. Deres navn på øya var ’Malliouhana’ (’pilformet sjøorm’). Det er uvisst om Anguilla ble sett av Kristoffer Columbus i 1493. Andre kilder hevder at Anguilla ble oppdaget i 1564 av franskmannen René Goulaine de Laudonniére (1528–1574). Anguilla ble kolonisert av engelske nybyggere fra Saint Kitts fra 1650 av. I 1796 landsatte to franske fregatter flere hundre mann og ødela to landsbyer, men ble fordrevet.

Forsøk på å utvikle en plantasjeøkonomi basert på afrikanske slaver mislyktes på grunn av klimaet og dårlig jordsmonn. I 1819 var det 360 europeere, 320 frie afrikanere og 2451 slaver på Anguilla. Territoriet ble administrert som en del av Leewardøyene og var fra 1875 nært assosiert med Saint Kitts, en situasjon Anguilla protesterte mot. I 1871 ble Anguilla tvunget inn i en føderasjon med Saint Kitts. Fire år senere anmodet Anguilla om separat status, men dette ble avvist. Saint Kitts, Nevis og Anguilla ble én koloni i 1882.

I 1951 ga Storbritannia territoriet større innflytelse i administreringen av kolonien Saint Kitts-Nevis-Anguilla. Mellom 1958 og 1962 var denne en del av Vestindia-føderasjonen. I februar 1967 fikk Saint Kitts-Nevis-Anguilla status som «assosiert stat». 30. mai («Anguilla Day») samme år ble politi fra Saint Kitts kastet ut. Anguilla organiserte eget styre, holdt en folkeavstemning om løsrivelse som ga et overveldende flertall for dette (1833 stemmer for; 5 imot) og proklamerte deretter uavhengighet. Britene intervenerte med tropper for å gjenopprette britisk styre i mars 1969, men disse ble trukket tilbake i september samme år. En ny grunnlov i 1976 ga Anguilla en stor grad av indre selvstyre.

I 1980 ble Anguilla formelt utskilt fra Saint Kitts og Nevis. To år senere ble en ny grunnlov på Anguilla iverksatt. I 1983 ble Saint Christopher og Nevis den uavhengige staten Saint Kitts og Nevis, mens Anguilla har forblitt et britisk oversjøisk territorium. Turisme ble utviklet og luksushoteller oppført, noe som har endret Anguillas økonomi og skapt nye arbeidsplasser. Etter økonomisk tilbakegang i 2008–2009 har Anguilla hatt økonomisk vekst.

Anguilla har få naturressurser og økonomien er sterkt avhengig av luksusturisme, oversjøisk finansvirksomhet, eksport av sjømat og overføringer fra arbeidere i utlandet. Økt turisme har medført vekst i byggesektoren.

Jordbruk står for 2,3 prosent av BNP (2016). Klima og jordsmonn er lite egnet for jordbruk. Det dyrkes små mengder av due-erter, mais og søtpoteter. Husdyrholdet omfatter blant annet sauer, geiter, griser, kveg og fjærfe.

Industri utgjør 21 prosent av BNP (2016) og omfatter blant annet prosessering av matprodukter og salt for eksport, samt båtbygging.

Tjenestenæringene står for 76,6 prosent av BNP (2016). Luksusturisme er sentrert omkring hvite sandstrender, korallrev og havfiske. Offshore finanstjenester har stort omfang. Salg av frimerker er en liten, men lukrativ inntektskilde.

Både østkaribisk dollar og amerikansk dollar benyttes. Anguilla er medlem av Den østkaribiske valutaunionen.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn i alderen 5–14 år. Det er én videregående skole. Høyere utdannelse må tas utenlands.

The Anguilla Arts Festival arrangeres årlig. Antologien «Where I See The Sun – Contemporary Poetry in Anguilla» ble utgitt i 2015 av poeten Lasana M. Sekou. Musikk omfatter blant annet pop, calypso, soca, reggae, dancehall, hiphop og stringband.

Båtsport er nasjonalsport. Cricket, rugby og friidrett er andre populære idretter.

• Karibia
• Leewardøyene

• Offisielle nettsider for Anguilla
• The CIA World Factbook om Anguilla