økonomi og næringsliv i Tyskland

Den politiske delingen av landet i perioden 1945–1990 har satt dype spor. Næringslivet var bygd opp etter to vidt forskjellige systemer: planøkonomi i DDR (Deutsche Demokratiske Republik, ofte omtalt som Øst-Tyskland), markedsøkonomi i Forbundsrepublikken Tyskland, ofte kalt Vest-Tyskland. Etter gjenforeningen av de to tyske statene, ble markedsøkonomi innført i de seks nye delstatene i høyt tempo.

Tysk jordbruk dekker cirka 90 prosent av landets forbruk. Nærmere 70 prosent av jordbruksarealet er åker, om lag én prosent brukes til frukt- og vindyrking og resten er eng og beiteland.

Jordbrukets andel av sysselsettingen har gått sterkt tilbake i hele perioden etter 1950. Det samme gjelder jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). I 1989 stod primærnæringene for til sammen 1,7 prosent av BNP i Vest-Tyskland og sysselsatte 3,7 prosent av den samlede arbeidsstyrken. Samme år utgjorde primærnæringene ti prosent av BNP i Øst-Tyskland og sysselsatte 11 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning utgjorde primærnæringene 0,8 prosent av BNP i 2021, mens de i 2022 sysselsatte 1,2 prosent av arbeidsstyrken.

Det beste jordbrukslandet finnes i marskområdene langs Nordsjøen, løssområdene nord for Mittelgebirge og dalstrøkene i det sørlige Tyskland. Områdene like sør for Magdeburg er kanskje det mest fruktbare området i hele Tyskland.

Åkerbruket er viktigst, med sukkerbeter, korn (især hvete og bygg), poteter, mais og raps som de viktigste åkervekstene. De vanligste grønnsak- og fruktsortene er som i Norge.

Tyskland er blant verdens største produsenter av humle, som benyttes til ølbrygging. I Tyskland har folk dyrket vin siden romertiden. I dag kommer landet på sjuendeplass blant verdens vinproduserende land, med en årlig produksjon som varierer mellom ni og ti millioner hektoliter. De viktigste distriktene ligger ved Rhinen og Mosel med sideelver. I delstaten Rheinland-Pfalz produseres 2/3 av all tysk vin. Som i de andre europeiske vinlandene har produksjonsmengden gått tilbake, samtidig som man satser på vin av høyere kvalitet. Tradisjonelt har hvitvin dominert sterkt, men det er ikke lenger tilfellet i like stor grad. I 1999 utgjorde rødvin 25 prosent av den samlede produksjon, mens denne andelen i 2021 var steget til 32 prosent.

Fisket har år for år gått sterkt tilbake. I 1957 var fangstmengden 790 000 tonn, i 2002 ble det fanget 205 000 tonn og i 2021 var det redusert til 157 000 tonn. Det meste av fisket foregår i Nordsjøen (for det meste sild og sei) og i Østersjøen (brisling, sild og torsk). Makrellfisket er sterkt redusert. Alt fiske er internasjonalt regulert, og Tysklands kvoter for fisk og sild i Nordsjøen og Østersjøen har jevnt over blitt redusert. De største fiskehavnene er Bremerhaven, Cuxhaven, Hamburg, Kiel og Rostock.

Det totale skogarealet (2021) er 111 000 kvadratkilometer (11,1 millioner hektar), og skogbruket er en viktig næring. Den årlige avvirkningen er rundt 78 millioner kubikkmeter (2022). Cirka 57 prosent av skogbruksarealet er statlig drevet (2022). Det produktive skogarealet ble inntil slutten av 1900-tallet betraktelig redusert, men har de senere år igjen økt noe. I det tidligere DDR ble skogarealet mer enn halvert i perioden 1950–1965. Store skogarealer ble dessuten rammet av forurensning, som delvis førte til skogdød. Bedre skogskjøtsel har ført til forbedringer. Av økologiske hensyn satses det mye på nyplanting av løvtrær.

De største skogsområdene ligger i sør, i Bayern og Baden-Württemberg, som til sammen står for om lag halvparten av skogavvirkningen. Det tyske skogbruket drives for størstedelen i store enheter; det aller meste av trevirket går til tremasse, cellulose- og papirindustrien. Om lag 56 prosent er barskog (gran, furu), 44 prosent løvskog (2021).

Tyskland har store kullforekomster, men mesteparten av energiforbruket er basert på import. I 2022 var forbruket av primærenergi i Tyskland cirka 12 EJ (exajoule), med en importandel på 71 prosent. Forbruket per innbygger utgjorde 143 gigajoule.

Olje- og naturgassressursene er små, og Tyskland må importere praktisk talt all olje som brukes. I 2021 ble det importert 79 millioner tonn råolje og i 2022 cirka 1450 TWh naturgass. I 2022 ble fem prosent av gassforbruket dekket av egen produksjon (i Emsland og Nordsjøen), resten kom hovedsakelig fra Norge (33 prosent), som i 2022 overtok Russlands (22 prosent i 2022) tradisjonelle rolle som største leverandør av naturgass til Tyskland. Det aller meste transporteres gjennom rørledninger fra produksjons- eller lossehavner, for eksempel gass fra de norske feltene i Nordsjøen til Emden eller råolje fra italienske havnebyer til raffinerier i Ingolstadt, nord for München.

Forbruket av primærenergi var i 2022 fordelt slik: olje 35 prosent, steinkull 10 prosent, brunkull 10 prosent, naturgass 24 prosent, kjernekraft 3 prosent og fornybar energi 17 prosent. I tråd med det grønne skiftet er naturgass og vindkraft blitt stadig viktigere, mens brunkull som kraftråstoff har mistet noe av sin tidligere dominerende stilling.

Ifølge Klimavernloven (Klimaschutzgesetz), som Forbundsdagen vedtok i juni 2021, skal Tyskland være klimanøytralt innen 2045, altså ikke avgi mer CO₂enn det som absorberes av skog og annen vegetasjon – eller bygges ned på annen måte. Delmålet for 2030 er at CO₂-utslippet skal være redusert med 65 prosent sammenliknet med utslippet i 1990, i 2040 med 88 prosent. I 2021 var utslippet av CO₂ redusert med 36 prosent til 7,5 tonn per innbygger. Det gjennomsnittlige utslippet i Europa er 5 tonn CO₂ per innbygger.

Kjernekraften ble vedtatt utfaset i 2011 (i kjølvannet av atomkraftulykken i japanske Fukushima samme år), og det siste tyske kjernekraftverket stanset sin produksjon i april 2023.

• Les mer om kjernekraft i Tyskland.

For å kompensere for utfaset kjernekraft har Tyskland gjennomført en omfattende utbygging av ny kraftproduksjon basert på vind- og solenergi. På 20 år økte landets samlede produksjonskapasitet for elektrisitet med 80 prosent til 211 gigawatt (GW) i 2021. Da fornybare energikilder er beheftet med gjennomgående korte brukstider, økte årlig produksjon med bare 5 prosent i samme periode.

I 2021 var produksjonen av elektrisk energi 517 TWh. 57,6 prosent av produksjonen var basert på konvensjonelle energikilder, i hovedsak fordelt på kull (30,2 prosent), naturgass (12,6 prosent) og kjernekraft 12,6 prosent, mens fornybar energi sto for 42,4 prosent, fordelt på vindkraft (21,5 prosent), solenergi (8,7 prosent), biogass (5,8 prosent) og vannkraft (3,6 prosent). Sluttforbruket per innbygger var på 6125 kWh.

Tyskland er verdens fjerde største industriland, etter USA, Kina og Japan. Etter gjenforeningen i 1990 ble markedsøkonomien innført i det tidligere DDR, og industrien ble fullstendig omstrukturert. De tidligere statseide bedrifter ble privatisert, og utenrikshandelen med de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa ble sterkt redusert. Utvidelsen av EU østover har skapt både utfordringer og muligheter for industrien i Tyskland.

I 2022 sysselsatte industrien ('produserende næringer', inkludert byggsektoren) 23,6 prosent av arbeidsstokken og bidro med 29,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Kullforekomstene i landet er en viktig lokaliseringsfaktor. Dette gjelder for eksempel Ruhr-området, som utgjør landets største industrikonsentrasjon. Av tradisjonell industri finnes her en betydelig jern- og stål-, metallvare-, maskin-, kjemisk og petrokjemisk industri, tekstilindustri med mer. Mye av den tradisjonelle industrien har gått tilbake på grunn av markedssvikt og utenlandsk konkurranse, men nye grener har vokst frem – elektronikk, datamaskiner, presisjonsinstrumenter og kommunikasjonsutstyr. Bochum er blitt et senter for romforskning. Düsseldorf er Ruhr-områdets finans- og administrasjonssenter. Saarland i grenseområdene mot Frankrike er også et gammelt industriområde, utviklet med kull som energikilde. Foruten en variert tungindustri, er området kjent for sin fremstilling av glass- og keramikkvarer. Mange av de tidligere industribyene og -regionene har også satset tungt på opplevelsesindustri og kultur.

Det sørlige Tyskland, som tidligere i hovedsak var typiske jordbruksdistrikter, har etter hvert trukket til seg stadig mer av dataindustrien. Dermed har tyngdepunktet i den såkalte «intelligensindustrien» blitt trukket sørover i Tyskland. De viktigste industriproduktene i det sørlige Tyskland er elektroteknisk utstyr, optiske artikler, motorkjøretøyer og maskiner og forbruksvarer av alle slag. München, Stuttgart og Nürnberg er de viktigste byene med en allsidig industri, Ludwigshafen og Mannheim på hver sin side av Rhinen danner en av landets største innlandshavner, mens Frankfurt am Main er en viktig finansby med hovedkontorene til en rekke banker og forsikringsselskaper. Dessuten er byen et av landets sentre for forlagsvirksomhet og bokhandel. Den årlige bokmessa i Frankfurt am Main er verdens største i sitt slag.

I Tysklands nordlige områder ligger de store havnebyene Hamburg, Bremen, Kiel og Rostock, alle med betydelig verkstedindustri, særlig innen skipsbygging. Gjennom 1970-årene gikk skipsbyggingsindustrien betydelig tilbake. Oppbygging av ny vekstindustri har imidlertid gitt nye arbeidsplasser i en region som fortsatt sliter med høy arbeidsledighet. Rostock – som andre byer i det tidligere DDR – mistet store deler av verftsindustrien etter 1990, men noe er bevart og har greid seg etter privatiseringsprosessen. Hamburg er landets viktigste havneby, med store petroleumsraffinerier, kjemiske fabrikker og metallurgisk industri. Dessuten er det utviklet omfattende elektronisk og finmekanisk industri. Bremen har metallurgisk industri, skipsverft, tekstil- og næringsmiddelindustri. Hannover, med store bedrifter innen kjemiske produkter og elektronikk, er årlig arrangementsby for Deutsche Industrimesse. Wolfsburg lenger øst er kjent for sin Volkswagen-fabrikk, turistbyen Lübeck blant annet for sine marsipanprodukter.

I Øst-Tyskland er elektronikkindustrien særlig lokalisert i Berlin, Dresden og Chemnitz, optisk industri (Zeiss) i Jena. Jern- og stålverk, basert vesentlig på importerte råvarer, er reist blant annet i Eisenhüttenstadt sørvest for Frankfurt an der Oder. Tekstilindustrien hører tradisjonelt hjemme i Sachsen, blant annet i Plauen, Chemnitz og Zwickau. Leipzig er fra gammelt av et betydelig forlagssentrum, med Tysklands nest største bokmesse som blir arrangert i mars hvert år (274 000 besøkende i 2023).

Tyskland har relativt begrensede mineralressurser, bortsett fra kull, som til gjengjeld har hatt en stor betydning som energiråstoff (og delvis som råstoff for den kjemiske industrien) for landets industrivekst.

Tyskland er verdens største produsent av brunkull, tidligere landets viktigste energikilde, men produksjonen er noe avtagende. I 1995 ble det produsert 193 millioner tonn brunkull, i 2003 redusert til 179 millioner tonn, og i 2021 var produksjonen nede i 126 millioner tonn. De største brunkulleiene ligger vest for Köln, i Lausitz sørvest for Berlin, og i et stort område omkring Halle. Produksjonen er størst i Köln-området, men er mer dominerende i det råstoff-fattige Øst-Tyskland, der myndighetene stimulerte til stor produksjon og til forskning på kullets kjemi og teknologi. De viktigste steinkulleiene finnes i Ruhrområdet og Saarland. Også produksjonen av kali (kaliumkarbonat) ved Magdeburg er betydelig. Det utvinnes også sink, bly, kobber, jernmalm og kvarts.

Tyskland ble besøkt av 28,5 millioner utenlandske turister i 2022. Ankomstene fra utlandet har vokst kraftig de siste årene. Turisttrafikken innenlands utgjorde samme år 134 millioner turister, sammenlignet med 120 millioner i 2011.

Bayern er turistområde nummer én, og Baden-Württemberg nummer to. I de østlige delstatene har især Mecklenburg-Vorpommern og Berlin fått en vesentlig økning i turisttrafikken. Skianleggene i Sør-Tyskland trekker svært mange turister. Ellers besøkes gjerne kjente attraksjoner som Rhindalen med sine slott og vinbyer, de mange romantiske bindingsverkbyene rundt om i landet, skog- og fjellområdene i Schwarzwald, Harz og Alpene samt det innsjørike landskapet i Mecklenburg. Også badestrendene langs østersjøkysten og på de frisiske øyene langs nordsjøkysten er populære turistmål. Dessuten trekker storbyer som Berlin, Hamburg og München mange turister årlig med sine mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud, og byer som Dresden, Leipzig og Weimar med sin rike kulturhistoriske bakgrunn. Mye besøkt er også internasjonale varemesser i Düsseldorf, Frankfurt am Main, Hannover, Köln og München.

De fleste turistene kommer fra Nederland, USA og Storbritannia. Turistbransjen gir direkte eller indirekte arbeid til 4,1 millioner mennesker (2019) og bidrar med 6,4 prosent av Tysklands bruttonasjonalprodukt (2021).

De tre mestproduserende delstatene – Nordrhein-Westfalen, Bayern og Baden-Württemberg – sto i 2022 for hele 53,8 prosent av det totale bruttonasjonalprodukt – BNP i Tyskland. Videre ligger tyngdepunktet av Tysklands næringsliv tydelig i det tidligere Vest-Tyskland, men også geografisk i det sørlige Tyskland.

Tyskland har en betydelig utenrikshandel og har overskudd i handelsbalansen med utlandet. I løpet av 2000-tallet økte overskuddet jevnt. I 2021 var eksportoverskuddet på 175,3 milliarder euro, mens det i 2022 sank til 79,7 milliarder euro.

Eksportverdien i 2005 var 786 milliarder euro, i 2016 hadde den økt til 1204 milliarder euro, mens den i 2022 endte på 1576 milliarder euro (en sum som tilsvarer verdien av det norske oljefondet i 2023). De viktigste eksportvarene er maskiner og motorkjøretøyer, kjemiske produkter, halvfabrikata av metaller, elektrisk utstyr, elektroniske artikler, måleinstrumenter og optisk utstyr.

I 2005 var importverdien 629 milliarder euro, i 2016 økte den til 960 milliarder euro og i 2022 endte den på 1495 milliarder euro, fordelt på et bredt varespekter. De viktigste importvarene er kjemiske produkter, motorkjøretøyer, olje og gass, maskiner, elektroniske artikler, metalliske halvfabrikata, kontormaskiner og næringsmidler. Tyskland er medlem av EU og har stor samhandel med de andre medlemslandene, særlig Frankrike, Italia, Nederland og Belgia. Dessuten er Storbritannia, USA og Kina viktige handelspartnere. Samhandelen med Storbritannia har imidlertid gått merkbart ned etter at landet forlot EU («Brexit»).

Importen fra Norge til Tyskland har økt betydelig, noe som blant annet skyldes at Norge i løpet av 2022 ble Tysklands største leverandør av naturgass.

I løpet av 2000-tallet har Kina blitt en viktig handelspartner for Tyskland. Frankrike var tidligere Tysklands største eksportmarked. Denne plassen er nå overtatt av USA.

På grunn av sin sentrale plassering i Europa er Tyskland et viktig transittland mellom nord, sør, øst og vest. Etter andre verdenskrig og frem til jernteppet falt, var øst–vest-forbindelsen sterkt begrenset. Den 1381 kilometer lange grensen mellom Forbundsrepublikken og DDR var strengt overvåket; bare fire veioverganger og fire jernbanelinjer førte over grensen. Alle andre veier var blokkert og delvis revet opp. Store krigsskader, nedleggelse av virksomheter og svak økonomi hadde gjort det vanskelig å bygge ut transportnettet i Øst-Tyskland. Derfor var både vei- og jernbanenettet ganske nedslitt ved gjenforeningen, og reparasjoner, modernisering og videre utbygging har siden vært omfattende.

• Volkswagen AG
• Daimler
• E.ON
• Siemens
• BASF
• BMW
• ThyssenKrupp
• Deutsche Bank
• Bosch
• Audi (Volkswagen)
• Deutsche Bahn
• Continental
• Deutsche Telekom
• Deutsche Post DHL
• Lidl
• Bayer
• TUI
• SAP
• Bertelsmann
• adidas
• Allianz

• Tyskland
• Tysklands samtidshistorie
• Tyskland historie

• Om Tyskland på statistikportal.de
• Om Tyskland på destatis.de
• Om Tysklands arbeidsliv på arbeitsagentur.de