Frankfurt am Main

Frankfurt regnes som Tysklands finansielle «hovedstad», og er sete for Den europeiske sentralbank, Tysklands sentralbank (Deutsche Bundesbank) samt flere av landets største banker. Frankfurt-børsen er blant verdens største. Byen er et ledende kongress- og messesenter. I de enorme messehallene holdes i hvert år blant annet den store internasjonale bokmessen. Fram til 2019 fant også den store internasjonale bilmessen (IAA) sted i Frankfurt. Da profilen til dette prestisjefylte arrangementet ble endret i 2021, fra tradisjonell bilmesse til «mobilitetsplattform», fikk München tilslaget i konkurranse med andre interessenter. Videre er byen blitt et sentrum for ulike næringer innen kultur og medier, informasjonsteknologi og telekommunikasjon, bioteknologi og livsvitenskap.

Industrien er betydelig, med produksjon av kjemikalier, maskiner, elektrisk og farmasøytisk utstyr som de toneangivende bransjene. I Rüsselsheim, mellom Frankfurt og Mainz, ligger den store bilfabrikken Opel-Werke.

Johann Wolfgang Goethe-universitetet ble grunnlagt i 1914 og er et av de største i Tyskland med om lag 43 300 studenter (2023). Videre finnes høyskoler for bildende kunst og musikk, jesuittisk høyskole, og en rekke institutter og spesialskoler innen ulike fagområder, blant annet et anerkjent fredsforskningsinstitutt. Blant de tallrike kulturinstitusjonene hører biblioteker, teatre, opera, zoologisk og botanisk hage. Spesielt kjent er Frankfurt for sine museer, fremfor alt museumsområdet Museumsufer langs Main, kretset rundt det kjente kunstmuseet Städel.

Den tidligere institusjonen Deutsche Bibliothek i Frankfurt (grunnlagt 1947) utgjør i dag, sammen med Deutsche Bücherei i Leipzig (grunnlagt 1912), Det tyske nasjonalbiblioteket (Deutsche Nationalbibliothek).

Frankfurt er Tysklands viktigste trafikknutepunkt. Frankfurt internasjonale lufthavn er landets største og en av Europas mest betydningsfulle flyplasser med i overkant av om lag 49 millioner passasjerer i 2022, nesten en fordobling etter (korona-året) 2021. Byen er et sentrum for vei- og jernbanetrafikken, i tillegg til å være en viktig elvehavn. De interne kommunikasjonene omfatter både S-tog, T-bane og trikk.

Den middelalderlige bykjernen var godt bevart inntil andre verdenskrig, da Frankfurt ble en av Tysklands mest bombede storbyer. Store deler av det gamle sentrum (Altstadt) er blitt rekonstruert, deriblant byens fremste symbol, rådhuset (kalt «der Römer») fra 1405. Andre betydelige bygninger som er blitt gjenreist, inkluderer Goethe-Haus, dikterens fødehjem og senere museum, Pauluskirken (Paulskirche), hvor nasjonalforsamlingen holdt sine møter i 1848, domkirken fra 1300-tallet, som var kroningskirke 1562–1809, samt det gamle operahuset.

Dagens bybilde domineres imidlertid av høyhus for banker, store hoteller og administrasjonsbygg for større bedrifter. Commerzbank-tårnet fra 1997, tegnet av Norman Foster, var med sine 259 meter (300 meter med antennen) lenge Europas høyeste hus. Kontorbygget Messeturm er 257 meter høyt. Bydelen Sachsenhausen på sørsiden av Main er kjent for sine tallrike vinkneiper (med eplevin som en av spesialitetene) og er byens mest populære fornøyelseskvarter.

Frankfurt am Main oppstod som et vadested (tysk Furt), der elvevannet er spesielt grunt, slik at en lett kunne krysse elva. Romerne hadde bygd et kastell her allerede på 100-tallet evt. Stedet omtales i 794 som Franchonôfurt. Karl den store holdt riksforsamling her, og under hohenstauferne vokste byen frem og fikk byrettigheter i 1297. De årlige messene kan spores tilbake til 1240. Frankfurt var skueplass for kongevalgene fra 1356 og for keiserkroningene fra 1562. I periodene 1372–1806 og 1815–1866 hadde byen status som fri riksstad. I 1533 sluttet byen seg til reformasjonen.

Byens jøder, ikke minst Rothschild-familien, betydde mye for byens posisjon som finanssenter, og i 1811 ble ghettotvangen opphevet. Frankfurt var sete for forbundsforsamlingen fra 1815 til 1866, og i 1848 for nasjonalforsamlingen. Under den tysk-østerrikske krigen i 1866 tok byen parti for Østerrike, og ble etter nederlaget innlemmet i Preussen. Frankfurt-freden 10. mai 1871 avsluttet den fransk-tyske krigen.

Byggingen av jernbanene og kanaliseringen av Main la grunnlaget for en sterk befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Folketallet var cirka 72 000 i 1860, cirka 289 000 i 1900 og cirka 556 000 i 1933. I 1949 tapte Frankfurt avstemningen om å bli hovedstad i Vest-Tyskland med knapp margin, til fordel for Bonn.

• Frankfurt an der Oder
• Frankfurterskolen
• Hessen
• Tyskland

• Frankfurt am Main: Offisiell byportal
• Studentopprøret på 1960- og 70-tallet: Frankfurterskolens rolle
• Goethe-Universität Frankfurt