nevroborreliose

I Norge får cirka 8000 personer borreliose hvert år. Omtrent fem prosent utvikler nevroborreliose.

Borreliose er en infeksjonssykdom forårsaket av borreliabakterier, vanligvis Borrelia burgdorferi. Bakteriene overføres gjennom flåttbitt. Ikke all flått er infisert med borreliabakterier, og man kan også bli smittet med borrelia uten å bli syk.

Borreliose gir vanligvis bare et lokalt utslett i huden ved bittstedet. Det typiske utslettet heter erytema migrans. Når borreliainfeksjonen er lokal kalles det mild borreliose.

Ved systemisk borreliose gir bakterien en mer utbredt infeksjon i nervesystemet, ledd, og i sjeldne tilfeller, i hjertet eller øyet, samt flere hudutslett. Man må ikke nødvendigvis ha hatt det lokale utslettet før man får en mer utbredt infeksjon.

Ved akutt nevroborreliose oppstår symptomene ofte 4–8 uker etter flåttbittet.

Hvis infeksjonen ikke behandles og varer over seks måneder, kalles tilstanden sen nevroborreliose. Pasienten vil ha vedvarende, eventuelt progredierende symptomer fra nervesystemet. Dette er svært sjeldent og forkommer oftest som en del av hudsykdommen acrodermatitis chronica atroficans.

I utgangspunktet kan alle deler av nervesystemet rammes, men et typisk klinisk bilde består av en triade med:

1. betennelse i hjernehinnen (lymfocytær meningitt)
2. betennelse i en eller flere hjernenerver
3. betennelse i nerverøtter

Denne triaden kalles Bannwarth-syndrom.

Betennelse i nerverøtter kan gi betydelige smerter i nakke eller rygg, som etter hvert stråler ut til arm, bein eller som et belte fra ryggen mot magen. Smertene er ofte verst om natten. Vanlige smertestillende legemidler vil ofte ha liten effekt. Endret hudfølelse i de smertefulle områdene er vanlig. Noen får også lammelser i deler av armer eller bein, og noen få personer kan få koordinasjonsproblemer.

Halvsidig ansiktslammelse på grunn av betennelse i ansiktsnerven (perifer facialisparese) er et vanlig funn. I sjeldne tilfeller kan bakterien føre til betennelse i andre hjernenerver, hyppigst nerver som styrer øyemuskler, eller nerven til balanseorganet i øret. Dette kan medføre henholdsvis dobbeltsyn og svimmelhet.

Betennelse i hjernehinnene (meningitt) kan gi symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, nedsatt allmenntilstand, slapphet og trøtthetsfølelse. Et slikt sykdomsbilde er særlig vanlig hos barn og unge. De kan også ha feber, som er mindre vanlig hos voksne.

En sjelden gang kan bakterien gi betennelse i selve hjernevevet (encefalitt) eller ryggmargen (myelitt). Det kan gi symptomer som kan ligne på hjerneslag (halvsidige symptomer) eller epilepsi (kramper og endret bevissthet), urininkontinens og gangproblemer.

For å stille diagnosen nevroborreliose med sikkerhet undersøker man blodprøver og spinalvæsken for borrelia-spesifikke antistoffer og hvite blodceller. Det er vanlig å bli henvist til en nevrologisk, infeksjonsmedisinsk eller barneavdeling for en slik utredning. Spinalvæske tappes gjennom spinalpunksjon og det utføres som oftest på sykehus uten behov for innleggelse.

MR av hjernen og ryggmargen viser vanligvis normale funn, men kan i enkelte tilfeller vise oppladning i hjernehinnene, nerverøttene eller i hjernevevet.

Behandling av nevroborreliose er en spesialistoppgave. Standard behandling for nevroborreliose er en to ukers tablettkur med antibiotika (doksysyklin).

Sykehusinnleggelse med intravenøs antibiotikabehandling er sjeldent nødvendig, men kan vurderes ved tilfeller der bakterien har gått over i sentralnervesystemet (ryggmarg eller hjernevev), eller når infeksjonen har vart lenge.

Vanligvis har antibiotikabehandling god effekt, og prognosen er derfor god. Noen få pasienter opplever vedvarende fatigue, smerter i muskulatur og ledd, samt kognitive problemer. Dette kalles post-Lyme-sykdom.

• borreliose
• nervesykdommer
• nervesystemet
• skogflått

• Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
• Folkehelseinstituttets temaside om flått