Åpenbaring er i vid forstand en betegnelse for enhver meddelelse fra en guddom (eller fra ånder eller forfedre) til menneskene. Ulike former for åpenbaring inkluderer inkarnasjon (en legemliggjørelsen av en gud), teofani (en plutselig åpenbaring av en guddom) og hierofani (at noe hellig viser seg).
Åpenbaringsbegrepet er utviklet i jødisk-kristen sammenheng og i islam. Til tross for mangfold i form, sted og innhold, forutsetter «åpenbaring» ofte et skille mellom den som åpenbarer, åpenbaringens innhold og den som mottar åpenbaringen. En mystisk opplevelse av innsikt eller guddommelig nærvær som beror på mystikerens egen anstrengelse er vanligvis ikke å forstå som «åpenbaring».
I de fleste religioner som bygger på en hellig bok eller samling tekster, er åpenbaring viktig. Åpenbaringen er skrevet ned i tekstform for å bli delt med et større religiøst fellesskap. Det gjelder særlig «bokreligionene» jødedom, islam og kristendom, men vi finner også åpenbarte tekster i hinduismen, i nyreligiøsiteten og til en viss grad mahayana-buddhismen. Selv om en form for mediering, gjerne i form av tekstliggjøring, er nødvendig for at et budskap skal spres og deles av en større gruppe, blir ikke alle former for åpenbaring nedskrevet i tekst. Kanalisering og åndekommunikasjon hevdes ofte å inneholde åpenbaring fra en åndelig eller guddommelig kilde. Budskapet kan både være rettet mot menneskeheten som helhet, eller mot enkeltindivider.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.