Arkitektur i Tsjekkia

De eldste bevarte bygningene er fra 900- til 1000-tallet: karakteristiske rundkirker i blant annet Znojmo, Praha og Budeč samt rester av den åttekantede basilikaen på Hradčany i Praha fra før 930. Snart fulgte også mer kompliserte romanske kirketyper samt borgen på Vyšehrad i Praha i 1060–1070.

Under kong Vladislav 1. ble det oppført store byggverker som Georg-basilikaen på Hradčany, gjenreist i 1142, og Jakobskirken nær Kutná Hora fra 1165, med veggstatuer og tympanonrelieffer.

Gotikken satte inn med blant annet det fransiskanske Agnesklosteret i Praha i 1234, cistercienserklosteret i Tišnov, grunnlagt i 1233, med sin praktfulle søylehall, og den «gammel-nye» synagogen i Praha fra før 1124–1316.

Et høydepunkt nådde kunsten under Karl 4., som bygde Prahas «nye by» med den åttekantede kuppelkirken ved augustinerklosteret Karlov. Keiseren tilkalte franskmannen Matthias fra Arras for å lede oppførelsen av St. Vitus-katedralen på Hradčany, påbegynt i 1344, og etter ham Peter Parler. Gjennom sin byggestil og skulpturstil påvirket Åarler byggekunsten flere steder i Mellom-Europa, og bygde blant annet den nye steinbroen, Karlsbroen, i Praha med dens østre tårn.

Et sjeldent fint eksempel på senmiddelaldersk byplankunst er byen Český Krumlov.

Under husitterkrigene ble lite bygget, men byggingen ble igangsatt igjen under Vladislav Jagellon. Da bygde Matyáš Rejsek det rikt utsmykkede Kruttårnet i Praha som ble påbegynt i 1475. Tyskeren Benedikt Rejt reiste to fløyer ved slottet i Praha i 1486–1502, blant annet med den mektige Vladislav-salen.

Renessansen var preget av innkalte kunstnere, særlig italienske og tyske, som gjorde sitt inntog med Ferdinand 1. Med hjelp av italienske kunstnere bygde han lystslottet Belvedere, omgitt av et åpent søylegalleri i 1536.

Under keiser Rudolf 2. virket blant andre Giuseppe Arcimboldo og Adriaen de Vries i Praha. Keiseren reiste store bygninger på Hradčany, som han fylte med kolossale kunstsamlinger. Et fint eksempel på bøhmisk renessanse er 1500-tallsbebyggelsen i byen Telč.

Den italienske innflytelsen fortsatte under barokken, som ble innledet i 1614 med en rustikkportal på Hradčany av Vincenzo Scamozzi. Etter trettiårskrigen ble Lobkowiczpalasset i Roudnice bygd, likeså Černínpalasset på Hradčany i 1669–1689.

Rundt 1700 bygde italieneren Domenico Martinelli (1650–1718) Šternbergpalasset («Troja») og Lobkowicpalasset i Praha, Landskron-slottet i Böhmen og Slavkov-(Austerlitz)slottet i Morava.

I motsetning til Martinellis strenge stil, praktiserte Christoph Dientzenhofer fra Bayern kurvaturplaner som er flettet i hverandre, for eksempel i Nikolauskirken i Praha fra 1703–1711. Sønnen Kilian Dientzenhofer mestret denne stilen med enda større virtuositet i Jan Nepomuk-kirken på Klippen fra 1720–1728 og Nikolauskirken i Staré Město i Praha fra 1732–1737.

Giovanni Santini (1677–1723) er med sine egenartede kirkebygg en representant for den såkalte gotiske barokk.

I annen halvdel av 1700-tallet gjorde nyklassisismen seg gjeldende blant annet i ombyggingen av erkebiskoppalasset i Praha og Strahov-klosterets bibliotekfasade. I første halvdel av 1800-tallet, da empiren rådde, var byggevirksomheten liten. Josef Zítek (1832-1909) tegnet Nasjonalteatret i Praha fra 1868–1881 i en italieniserende nyrenessanse med gode stedlige tradisjoner.

Art nouveau innvarslet oppkomsten av en moderne arkitektur på 1900-tallet. Forgrunnsfiguren var Jan Kotěra, som i 1900 fikk oppført forretningsbygget Peterka i Praha.

Avantgardebevegelsen Devětsil skapte i 1920-årene en plattform for moderne kunst og arkitektur.

I årene frem mot andre verdenskrig fikk Tsjekkia funksjonalistisk arkitektur som var betydelig både i omfang og kvalitet. Mies van der Rohe bydge i Brno Villa Tugendhat (1929-1930) som står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Aller best kommer de tsjekkiske arkitektenes dyktighet til syne i en rekke villaer, som Evžen Linharts (1898-1949) egen bolig i Praha fra 1929. Blant funksjonalistene regnes også Josef Gočár, Ludvík Kysela (1883-1960), Bohuslav Fuchs (1895-1972), Josef Polásek (1899-1946), Jiří Kroha (1893-1974), Karel Honzík (1900-1966), Bedřich Feuerstein (1892-1936) og teoretikeren Karel Teige.

Med den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 fulgte et tiår dominert av en sosialrealistisk, klassisistisk preget arkitektur, spesielt innenfor boligbyggingen, etterfulgt av en periode med intetsigende massebyggeri.

Utover mot 1960-årene skjedde en oppmykning i det politiske regimet som åpnet for impulser utenfra, blant annet fra Le Corbusiers sene arbeider og den britiske brutalismen, og det ble reist flere bygninger som plasserer seg i hovedstrømmene i den internasjonale arkitekturen. Det gjelder:

• František Cubr (1911–1976)
• Josef Hrubý (1906–1988)
• Zdeněk Pokorný (1909–1984) med sin paviljong på verdensutstillingen i Brussel i 1958
• Karel Hubáceks (1924–2011) med sitt high-tech TV-tårn fra 1974
• Miroslav Masák (født 1932)
• John Eisler (født 1946)
• Martin Rajnis (født 1944) med sitt forretningsbygg fra 1970–1975 som knytter an til den tsjekkiske førkrigsmodernismen

Fra 1980- og 1990-årene av kom den samme oppmykningen av modernismens ideer som i andre land, delvis påskyndet av postmodernismen. Av arkitekter kan nevnes:

• Alena Srámková (født 1929)
• Jan Šrámek (1924–1978)
• Eva Jiřičná (født 1939)
• Jan Linek (født 1943)
• Vlado Milunic (født 1941)
• Michal Sborwitz (født 1944)
• Martin Němec (født 1957)
• Jan Stempel (født 1959)

Blant nevneverdige bygninger bygd av utenlandske arkitekter i Tsjekkia i denne perioden kan en nevne:

• Frank Gehrys Dancing House (tsjekkisk Tančící dům, 1996)
• Jean Nouvels Golden Angel (tsjekkisk Zlatý Anděl, 2000)
• ombyggingen av Masaryk-stasjonen, et prosjekt som ble tildelt Zaha Hadid før hennes død

• arkitekturhistorie
• Tsjekkia
• Tsjekkias historie
• Tsjekkoslovakias historie
• Tsjekkias samtidshistorie
• Skole og utdanning i Tsjekkia
• Kunst i Tsjekkia
• Tsjekkias litteratur
• Tsjekkias tyskspråklige litteratur
• Musikk i Tsjekkia
• Teater i Tsjekkia
• Dans i Tsjekkia
• Film i Tsjekkia

• archiweb.cz (tsjekkisk og delvis engelsk)
• Villa Tugendhat (tsjekkisk og delvis engelsk)
• Margolius (1996): Prague : a guide to twentieth-century architecture (Internet Archive)
• Mencl (1955): Czech architecture of the Luxemburg period (Internet Archive)
• Staňková (1992): Prague : eleven centuries of architecture (Internet Archive)
• Švácha (1995): The architecture of new Prague, 1895-1945 (Internet Archive)

• Svacha, Rostivlav (2006): Czech Architecture And Its Austerity: Fifty Buildings 1989 – 2004. ‎ Fraktaly Pub. ISBN ‎978-8090325746