Kjernekraft i Japan

Japan har ingen innenlandske urankilder og må derfor importere uran fra Australia, Canada og Kasakhstan. For å få en sikker energiforsyning og bli minst mulig avhengig av import, har japanske myndigheter lagt vekt på følgende:

• Bruke kjernekraftverk som et viktig innslag i elektrisitetsproduksjonen.
• Gjenvinne uran og plutonium fra brukt kjernebrensel, fortrinnsvis gjort innenlands.
• Utvikle nye reaktortyper, som formeringsreaktoren, med tanke på å få en dramatisk forbedret utnyttelse av uran, og dermed bli mindre avhengig av importert uran.

Til tross for et åpenbart behov for en høyere grad av selvforsyning av strategisk viktige energivarer, har landets satsing på kjernekraft lenge vært et omstridt tema. Dette har i stor grad sammenheng med landets lange historie med jordskjelv, ofte etterfulgt av tsunamier. Disse opptrer gjerne flere ganger i løpet av et århundre og utgjør en særskilt risiko knyttet til drift av kjernekraftverk.

Japanske kraftverk er bygd for å kunne tåle et jordskjelv og blir umiddelbart stengt når slike opptrer. Det kritiske punkt, etter manges mening, har vært kraftverkenes avhengighet av at nødkjølesystemene fungerer etter et jordskjelv. Nødkjølesystemene skal ta hånd om restvarmen etter at reaktoren er stengt. Det var disse som sviktet i Fukushima-ulykken. Hverken kraftverket eller nødkjølesystemet ble ødelagt av selve jordskjelvet, men den etterfølgende tsunamien ble høyere enn det som var lagt til grunn da kraftverket ble bygd, og det viste seg å være kritisk.

• Les mer om Fukushima-ulykken.

Tall for 2013 viser at 88 prosent av japansk elektrisitetsproduksjon var basert på import av fossile brensler, sammenlignet med 62 prosent i 2010. For landets totale energibehov ble selvforsyningsgraden redusert til seks prosent i 2012 mot 20 prosent i 2010. Omleggingen ble kostbar. I fravær av kjernekraften opplevde husholdningene en økning av energiregningen på nesten 20 prosent, mens industriens energikostnader økte med 28 prosent. Utslipp av CO₂ fra landets kraftproduksjon har økt med 39 prosent som tilsvarer en økning av klimagasser for landet som helhet på åtte prosent.

Ulykken førte til en revurdering av myndighetenes satsing på kjernekraft. Tidligere ambisiøse programmer for utbygging av kjernekraft ble stilt i bero. Sterke krefter ønsket å avvikle kjernekraften i sin helhet, men foreløpig er kun 27 reaktorer stengt permanent, inklusive hele Fukushima-Daiichi kraftverk. Kraftverket besto av seks reaktorer hvorav reaktor 1–4 (til sammen 2 719 MWₑ) ble alvorlig skadet av ulykken. Reaktorene 5 og 6 ble ikke alvorlig skadet, men for å berolige opinionen ble det besluttet å avvikle også disse reaktorene. Et eget selskap er etablert for å ta hånd om nødvendige prosedyrer knyttet til sikkerheten ved nedleggelsen av reaktorene.

Samtlige av landets gjenværende kjernereaktorer blir nå gjennomgått med tanke på om sikkerheten er tilfredsstillende for fortsatt drift. Flere av kraftverkene har fått pålegg om å iverksette tiltak for å bedre sikkerheten. Etter denne gjennomgangen er det lagt til rette for en langsom innfasing av stengte reaktorer. Hvor mange som til slutt får lov til å starte opp igjen er foreløpig uklart. Søknaden om gjenopptakelse av driften behandles av det statlige myndighetsorganet NRA (Nuclear Regulation Authority).

I den nye energiplanen som ble godkjent av regjeringen i april 2014 slås det likevel fast at kjernekraft vil utgjøre en viktig del av landets grunnlastproduksjon sammen med vannkraft, geotermisk kraftproduksjon og kullkraft. Vannkraft og geotermisk energi er imidlertid basert på begrensede naturressurser som gir lite rom for utbygging. Kullkraft blir vurdert som en rimelig form for kraftproduksjon, men representerer et forurensningsproblem og er forbundet med en geopolitisk risiko. Landets gasskraftverk ble ikke bygd ut med tanke på produksjon av grunnlast, men ble utformet for produksjon av topplast og balansekraft, blant annet for å kompensere for den manglende regulerbarhet som finnes i fornybar kraftproduksjon som solkraft og vindkraft. Det skal i fremtiden satses mer på ny kraftproduksjon basert på fornybar energi, men konkrete mål er ikke satt opp. Kjernekraft blir sett på som en langt på vei innenlandsk energikilde, som gir en stabil kraftproduksjon til lave driftskostnader og med små utslipp av klimagasser.