Knut Olav Frydenlund
Foreldre: Stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og Kjellaug Foss (1892–1979).
Gift 30.8.1958 med sekretær Grethe Nilsen (20.5.1931–17.5.2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967).
Foto fra omkring 1980. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Knut Olav Frydenlund var en norsk diplomat og politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Frydenlund var utenriksminister i fire regjeringer i periodene 1973–1981 og 1986–1987.
Knut Frydenlund var Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitiker i 1970- og 1980-årene. Han var også stortingsrepresentant for Oslo fra 1969 til 1987.
Frydenlund vokste opp i Drammen. Etter handelsgymnasium og examen artium studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1950. Fra 1952 ble hans arbeidsplass Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten frem til 1967, med opphold ved ambassadene i Bonn i perioden 1953–1955 og Brussel i perioden 1962–1965, og ved Europarådet i Strasbourg i perioden 1963–1965, avbrutt av tjenesteperioder i departementet. Fra 1967 til 1969 var han ansatt ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor. Han var byråsjef i UD i årene 1966–1967.
Frydenlund ble innvalgt på Stortinget fra Oslo for Arbeiderpartiet i 1969 og satt der frem til sin død. I periodene 1971–1973 og 1985–1986 var han nestformann i Utenrikskomiteen og i perioden 1981–1985 formann i Forsvarskomiteen.
Som stortingsrepresentant var han delegert til NATOs parlamentarikerforsamling i 1969 og 1985–1986 og til Europarådets parlamentarikerforsamling i årene 1970–1973 og 1981–1986, og han var nestformann i Nedrustningsutvalget fra 1970 til 1973. Han var medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg fra 1967 (formann 1969–1973).
Frydenlund var utenriksminister i fire norske regjeringer – i Trygve Brattelis 2. regjering oktober 1973–januar 1976, i Odvar Nordlis regjering januar 1976–februar 1981, i Gro Harlem Brundtlands 1. regjering februar–oktober 1981 og i Harlem Brundtlands 2. regjering fra mai 1986 til sin død.
Frydenlund videreførte utenriksminister Halvard Langes vestorienterte utenriks- og sikkerhetspolitikk som hadde hatt bred oppslutning i partiet etter andre verdenskrig. Han var også tidlig i sin diplomatiske karriere personlig sekretær for Halvard Lange.
Et særtrekk ved Knut Frydenlund var den iherdige søken etter å utvikle et helhetssyn for norsk utenrikspolitikk, basert på en vurdering av norske interesser, et helhetssyn som kunne tjene som rettesnor både i de daglige avgjørelser og for utformingen av norsk utenrikspolitikk på sikt. Frydenlund mente det var viktig å medvirke til å bygge ut det internasjonale samarbeidet og styrke institusjonene. Dette kom til uttrykk i hans holdning til norsk medlemskap i EF, til nord/sør-spørsmålene og til utbyggingen av det internasjonale vern om menneskerettighetene.
Den store troverdigheten utenriksminister Frydenlund skapte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, skyldes blant annet hans konsekvente holdning til at avspenning og sikkerhet må fremmes samtidig. For Frydenlund hadde denne balansen stor betydning for arbeidet med å trygge freden.
I utenrikspolitiske saker som satte samholdet i Arbeiderpartiet på store prøver var Frydenlund kjent for evnen til å mekle og finne samlende løsninger. Det gjaldt fremfor alt i striden om Norges holdning til NATOs dobbeltvedtak i 1979. Vedtaket om å utplassere flere hundre mellomdistanseraketter med atomstridshode provoserte venstrefløyen i partiet.
Med Frydenlund i spissen gikk Norge sterkt inn for nye nedrustningsforhandlinger mellom NATO/USA og Sovjetunionen. De kom for alvor i gang da Frydenlund var formann i Stortingets forsvarskomité fra 1981 til 1985.
Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund.
I debattene om norsk tilknytning til EEC/EF, som senere skulle bli EU, i 1966–1967 og 1970–1972 (se EU-kampen) markerte Frydenlund seg som en overbevist tilhenger av fullt norsk medlemskap.
Frydenlund hadde i hele sitt utenrikspolitiske virke en klar overbevisning om at små stater kan spille en viktig rolle som meklere i internasjonale konflikter. Det gjaldt blant annet i konflikten mellom Israel og Palestina.
Da Portugal kvittet seg med diktaturet i 1974, var Frydenlund også tidlig ute med å love norsk støtte til det nye sosialdemokratiske regimet.
Ved siden av sitt arbeid i Stortinget og regjeringen var Frydenlund også aktiv som skribent, med flere debattbøker og en rekke mindre skrifter om utenriks- og sikkerhetpolitiske spørsmål, og han hadde tillitsverv i Europabevegelsen, En Verden og Norsk utenrikspolitisk institutt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.