Laugstol Brug

Tresliperiet ved Laugstol kom i drift i 1874 og var beregnet for en årlig produksjon av cirka 1500 tonn 50 prosent våt tremasse. Driften ble satt i gang med en vannturbin på 200 hestekrefter som drev to slipeapparater levert av Myrens Verksted i Kristiania. I 1878 ble sliperiet utvidet med ytterligere én turbin, nå på 220 hestekrefter, og to nye slipeapparater.

I 1887 ble begge turbinene byttet ut. Produksjonen hadde kommet opp i over 3500 tonn 50 prosent våt tremasse, men maskineriet hadde kapasitet til ytterligere 1000 tonn. Sliperiet sysselsatte omkring 50 arbeidere.

I 1885 ble det i stedet startet et elektrisitetsverk i tilknytning til tresliperiet og i 1890 også et gassverk. Laugstol Elektricitetsverk var det første i Norge, anlagt bare noen få år etter at den elektriske belysningens far, Thomas Alva Edison, lanserte sin glødelampe.

Selve kraftverket utnyttet fallet på cirka 5 meter mellom Hjellevatnet og Bryggevatnet i Skien. Kombinasjonen av tresliperi og elektrisitetsverk ga seg utslag i en spesiell anordning hvor en vannturbin med tannhjulsutveksling drev en aksling med en dynamo i den ene enden og et slipeapparat i den andre. Aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Opprinnelig ble elektrisitetsverket anlagt for å gi brukene og kanalen på Eidet belysning. I 1889 ble det investert i et fullstendig nyanlegg med to nye dynamoer og en turbin på 180 hestekrefter. Dette kunne drive 1100 elektriske glødelamper.

I forbindelse med en større ombygging i 1898, hvor maskineriet ble fornyet og utbedret, ble det også laget et helt nytt vanninntak. Samtidig ble det anskaffet nye turbiner fra Kværner Bruk i Kristiania på 750 hestekrefter. Produksjonen av tremasse kom i det påfølgende året opp i 5000 tonn. Også i 1908 skal det ha blitt foretatt en større ombygging.

Moderniseringen av driften var viktig for å øke tremasseproduksjonen og bedre lønnsomheten, men produksjonen av elektrisitet skulle vise seg å bli stadig viktigere for virksomheten på Laugstol Bruk. Kapasiteten og ledningsnettet ble stadig utvidet. Samtidig ble buelamper og elektriske motorer oppfunnet.

I 1913 var det 16 000 lamper og 15 elektriske motorer som ble drevet med strøm fra Laugstol elektrisitetsverk. Skien kommune hadde lenge kjøpt strøm fra verket for belysning av plasser og enkelte gater, Rådhuset, kirken, brannstasjonen og folkebadet.

Historien til Laugstol bruk som kraftverk er ikke unik. Kjøp av rettigheter i vannfall ble en lønnsom investering for treforedlingsselskapene. I dag er de fleste tresliperiene nedlagt, og i stedet erstattet av kraftstasjoner.

Union Co. overtok i 1916 aksjemajoriteten i Laugstol Bruk, slik Union også gjorde med Laugstols nabobedrifter Grubbe Bruk og N. Kittilsen. Under Unions eiertid økte produksjonen av tremasse ytterligere. Det ble produsert 6500 tonn 50 prosent våt tremasse i 1910, mot nærmere 10 000 tonn ti år senere. Antall slipesteiner økte fra fire til fem. Samtidig ble turbinkraften utbygget til 1200 hestekrefter.

I 1920 sysselsatte Laugstol Bruk 40 arbeidere. De tre gamle sliperiene som Union overtok i 1916 var imidlertid ustabile i drift, de hadde blitt gammeldagse og dårlige. I slutten av 1920-årene produserte de samlet rundt 17 500 tonn tremasse, mot 8300 tonn i gjennomsnitt i 1930-årene. Like før andre verdenskrig ble tresliperiene nedlagt.