Solskinna Bruk

Brukseier Hans Carl Hansen anla sitt eget tresliperi, da han i 1880 kjøpte Chr. Pays konkursbo og anla Solskinna Bruk i Skien. For å frigjøre midler til kjøpet, solgte han sine parter i andre bedrifter i Skien, blant annet Laugstol Bruk. Han fortsatte likevel i sin daværende stilling som bestyrer av Fritzøe Træsliberi i Larvik, før han i 1886 flyttet tilbake til sin hjemby Skien for å ta styringen med den nye bedriften. H. C. Hansen var en gründer, og sammen med sin far Hans Abraham Hansen og svogeren Nils Kittilsen, pionerer innenfor treforedlingsindustrien i Telemark. Han var med på å bygge opp både de ovenfornevnte bedriftene og Skiens første tresliperi, firmaet Kittilsen & Hansen i 1870.

Solskinna Bruk ble anlagt ved de såkalte Broen på Eidet i sentrum av Skien, et sted der det tidligere hadde vært omfattende sagbruksdrift, blant annet ved de såkalte Solskinnasaugene. Navnet på sagbruket mente man kom av at solen pleide å skinne i de blanke sagbladene om vinteren. Eiendommen som H. C. Hansen kjøpte, besto av kontorer, pakkhus og mølle. Selv bygget han tresliperiet, anla mekanisk verksted, elektrisitetsverk og senere, i 1910, frørenseri. Dette var en betydelig bedrift for sin tid. Brukets vanninntak representerte kraftressurser på 800 hestekrefter (hk), som da tilsvarte 8,9 % av vannkraften i Skien.

Allerede samme år som ervervelsen av eiendommen sto en ny fabrikkbygning ferdig, et typisk industrilokale i rød teglstein bygget i tre etasjer. Maskineriet til tresliperiet ble levert av Myrens Verksted i Kristiania, deriblant to turbiner henholdsvis på 50 og 130 hk, to horisontale slipeapparater, samt andre driftsmaskiner. Myren ble på denne tiden ansett som Skandinavias beste maskinverksted.

Produksjonskapasiteten ved Solskinna Bruk var beregnet til ca. 1500 tonn 50 % våt tremasse i året. I 1884 og 1886 ble anlegget utvidet, blant annet med en ny avdeling av sliperiet i møllebygningen. Produksjonen, som etter dette foregikk med tre slipeapparater, økte til ca. 3500 tonn våtmasse. Bruket sysselsatte omkring 50 arbeidere.

I 1890 ble det foretatt en ombygging av tresliperiet. Vanninntaket ble nå utnyttet for ca. 640 hk gjennom fire turbiner. Disse drev fire slipeapparater. I 1906 var antall slipeapparater økt til fem og drivkraften hadde økt til 800 hk. Tre år senere gjennomgikk sliperiet en større modernisering.

Solskinna Bruk ble gjenstand for stadige fornyelser, slik at det hele tiden var på høyde med den teknologiske utviklingen innenfor tremasseindustrien. Så tidlig som i 1886 ble det satt i drift et elektrisitetsverk for å gi anlegget belysning. I 1894 fikk bruket tørketårn, slik at det meste av tremassen som ble produsert kunne tørkes. I 1901 gikk Solskinna Bruk over til varmsliping, som var mer kraftkrevende, men ga en bedre massekvalitet.

H. C. Hansen hadde som mål at Solskinna Bruk skulle produsere halvparten av tremassen av osp og den andre halvparten fra gran. I 1906 ble det produsert absolutt mest ospemasse. Rundt første verdenskrig dreide det seg om 5000 tonn finslipt masse, som hovedsakelig ble solgt til fabrikker som produserte finere trykkpapir. I 1935, året før nedleggelsen, ble det produsert til sammen 7000 tonn våt og tørr ospe- og granmasse. Maskineriet besto av tre varmslipeapparater, to raffinører, fire sorterapparater, seks pappmaskiner og to tørkemaskiner. Vannfallet ga nå 900 hk. Arbeidsstyrken, som en tid var oppe i 60 mann, var nå redusert til 40.

Tresliperiene lå på rekke og rad langs broene fra bytorget i Skien og utover Eidet. En stund ble det arbeidet for en sammenslåing av alle sliperiene, for å anlegge en papirfabrikk. På grunn av uoverensstemmelser ble ikke dette noe av. Union Co, som drev en stor treforedlingsfabrikk på den andre siden av kanalen, på Smedøya, kjøpte isteden opp flere av de andre bedriftene: N. Kittilsen, Laugstol Bruk og Grubbe Bruk. Solskinna forble imidlertid selvstendig. I 1923, da H. C. Hansen var innpå 80 år, overdro han bruket sitt til aksjeselskapet H. C. Hansen A/S. Aksjene ble fordelt mellom ham selv og fire av sønnene.

Solskinna bruk brant ned 27. mai 1936 og ble ikke gjenoppført. Eiendommen ble senere solgt til kommunen.

H. C. Hansen var oppvokst i et haugianer-hjem og utdannet seg til mølleingeniør. Hans gründervirksomhet innenfor treforedlingsindustrien stoppet ikke med Solskinna Bruk, selv om dette nok var hans hjertebarn. I 1888 stiftet han et interessentskap sammen med blant andre ingeniør og senere statsminister Gunnar Knudsen og brukseier N. Kittilsen, som kjøpte Egelands Verk ved Risør og bygde et tresliperi der. I 1893 hadde han satt i gang et sliperi ved Stifos ikke langt unna. Et annet ble bygget ved Sønderled. I 1894 tok H.C. Hansen initiativ sammen med Kittilsen til kjøp av Tinfos, hvor de skulle bygge papirfabrikk.

Den driftige brukseieren var også sentral i det øvrige økonomiske og politiske liv. Han var blant annet en årrekke formann i Skiens Brugseierforening, som arbeidet med Skiensvassdragets regulering. Blant mange andre tillitsverv var han leder for fløtningsforeningen i vassdraget, var i representantskapet for Skiens Sparebank og viseordfører i Centralbanken for Norge. Både i Skien og den tiden han holdt til i Larvik ble H.C. Hansen valgt inn i bystyret, etter hvert fikk han også plass i formannskapet. I 1891 og 1892 var han fungerende ordfører i Skien. Han var en typisk representant for den tidlige industriens menn, ikke bare forretningsmann, men en samfunnsstøtte.

• Norsk industrihistorie før 1940

• Borchsenius, J. 1913–1914 (red.): Norges Handel, Sjøfart og Industri i tekst og billeder. Kristiania: A.M. Hanches Bogtrykkeri og Forlag.
• Coll, A.L. 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A.M. Hanches Forlag.
• Kittilsen, Ingolf 1924: Skiens Brugseierforening: en historisk utredning av brugseierforeningens virksomhet 1881–1923. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.
• Kittilsen, Ingolf 1940: H.A. Hansen Bakkene og hans efterslekt: en Haugianers liv og virksomhet i Skiensdistriktet. 1834–1894. Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.
• Kittilsen, Ingolf 1944: H.C. Hansen 1844–1944. En foregangsmann i den norske tremasseindustri. Oslo: Fabritius & Sønners Forlag.
• Kittilsen, Ingolf 1953: Trekk fra Unionkonsernets datterselskapers historie. Oslo. Maskinskrevet.