Ragna Nielsen var ei norsk kvinnesakskvinne, skulestyrar og pedagogisk pioner innanfor det norske skuleverket.
Nielsen blei ein markant personlegdom i kvinnesaksrørsla som voks fram i 1880-åra. Ho var med på å skipe Norsk Kvinnesaksforening (1884), der ho var leiar i periodane 1886–1888 og 1889–1895, og Kvinnestemmerettsforeningen (1885), der ho var styremedlem i åra 1903–1913. Dei viktigaste kampsakene hennar var utdanning for kvinner og full likestilling når det galdt juridiske og borgarlege rettar. Ho var ei tydeleg stemme i det offentlege ordskiftet i diskusjonar kring moral og samfunn, og ho var ein dugande talar og skribent.
Ho var ein av initiativtakarane til skipinga av Norske kvindelige Handelsstands Forening i 1890 og Hjemmenes Vel i 1898, den første husmororganisasjonen i Europa. Her var ho leiar i åra 1898–1907. Nielsen var ei av dei første kvinnene som blei valt inn i Kristiania bystyre (1901). Ho var òg med på å skipe Riksmålsforbundet i 1907 og var den andre leiaren i denne foreininga (1910–1911).
Nielsen var òg ei pedagogisk føregangskvinne i det norske skuleverket. I 1885 opna ho det som året etter blei den første fellesskulen i landet, med undervisning både for jenter og gutar.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.