geotermisk energi

Utvinning skjer ved at vann pumpes ned i undergrunnen, der det varmes opp og tas opp til overflaten i et nærliggende borehull. Grunnvannets innhold av salter og gasser kan lett føre til korrosjon i ledninger og turbiner. Derfor utnyttes vanligvis varmen i en varmeveksler og pumper så det avkjølte vannet ned i det samme laget som man tok det fra, noen hundre eller tusen meter vekk fra borehullet. På den måten får man en kontinuerlig, selvfornyende varmekilde. De fleste steder hvor man utnytter geotermisk energi, har man vann ved cirka 100 °C som nyttes til oppvarming av boliger eller gartnerier.

Det er mange forsøk i gang med vann over 100 °C for å overføre energien til elektrisitet i turbiner. For å kunne utnytte geotermisk energi har det hittil vært nødvendig at bergartene som inneholder varmt vann, er porøse og permeable, på samme måte som petroleumsførende lag. Slik porøsitet kan om nødvendig lages ved kunstig oppsprekking i dypet.

I mange land er det lenge utnyttet damp og varmt vann som strømmer ut på overflaten, samt forekomster i grunnen. Det meste av varmen brukes til oppvarming. I Frankrike blir i dag mer enn 200 000 leiligheter oppvarmet ved varmt vann som pumpes opp fra dyptliggende, porøse sedimentære bergarter, og på Island blir Reykjavík oppvarmet med varmt vann fra den uvanlig varme jordskorpen langs grensen mellom den Eurasiske og den Nordamerikanske platen. Vanndampen fra borehull tas også i bruk for produksjon av elektrisk strøm, særlig i vulkansk aktive områder i Italia, New Zealand, Japan, Island, Mexico og USA. Anleggene i disse områdene kan imidlertid ikke være særlig store, av hensyn til risikoen for jordskjelv og vulkanutbrudd.

Geotermisk energi er fornybar hvis man ikke pumper ut reservoaret for hardt. Utvinningen er ikke forurensende, idet det brukte vannet pumpes ned dit det kom fra, og geotermisk energi er derfor en av de mest attraktive alternative energiformene.

I områder der man har mange mislykte oljeboringer, er geotermisk energi også økonomisk konkurransedyktig med konvensjonelle energiformer.

I Norge er potensialet fra geotermisk energi opp mot 35 terawattimer (TWh) i året, som tilsvarer 25 prosent av det totale strømforbruket per 2021.

• geotermisk kraftverk
• fornybar energi