karbonylmetaller – Store norske leksikon

Karbonylmetaller, også kalt metallkarbonyler, er en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder karbonmonoksid bundet til et metall. Det er særlig innskuddsmetaller som krom, jern, kobolt, nikkel, kobber, molybden, wolfram, ruthenium, osmium og iridium som danner karbonylmetaller.

Faktaboks

Uttale: karbonˈylmetaller

Karbonylmetallene er molekylære koordinasjonsforbindelser. Metallatomet i en slik forbindelse er formelt nullverdig, det vil si at det har oksidasjonstall 0. CO-gruppen i karbonylmetaller kan erstattes helt eller delvis av andre grupper, som halogener, hydrogen og ammoniakk.

De fleste karbonylmetaller er giftige.

Hovedgrupper

Enkjernede karbonylmetaller

Én gruppe av karbonylmetallene er enkjernede forbindelser, som bare har ett metallatom i molekylet. De er lett flyktige og løselige i organiske løsemidler. Med unntak av heksakarbonylvanadium, med kjemisk formel V(CO)₆, dannes de bare av metaller med atomnummer som er partall. Noen eksempler på enkjernede karbonylmetaller er:

Tetrakarbonylnikkel, Ni(CO)₄, som er en fargeløs væske med kokepunkt 43 °C.
Pentakarbonyljern, Fe(CO)₅, som er en gul væske med kokepunkt 103 °C.
Heksakarbonylkrom, Cr(CO)₆, som danner fargeløse krystaller som lett sublimerer.

Flerkjernede karbonylmetaller

En annen gruppe omfatter flerkjernede forbindelser med flere enn ett metallatom i molekylet. De er mindre flyktige og løser seg ikke eller bare lite i organiske løsemidler. Eksempler er enneakarbonyldijern, Fe₂(CO)₉, og dodekakarbonyltrijern, Fe₃(CO)₁₂.

Fremstilling

Noen karbonylmetaller, for eksempel av nikkel og jern, kan fremstilles ved direkte reaksjon mellom fint fordelt metall og karbonmonoksid, eventuelt under trykk og svak oppvarming. Mer generelt benyttes ulike organiske løsningsmidler og reduktive reaktanter i tillegg til karbonmonoksid (CO).

Bruk

Ved oppvarming spaltes karbonylmetallene i metall og karbonmonoksid. Dette nyttiggjøres ved fremstilling av rene metaller, fortrinnsvis av nikkel og jern. Karbonylmetaller brukes videre til fremstilling av katalysatorer, anti-bankemidler for bensinmotorer med mer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganisk kjemi

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet