Kjøttmeiser hakker ikke ut reirhull selv, men hekker som oftest i hule trær eller fuglekasser. I mangel av reirhull benyttes gjerne postkasser, lufteventiler, oppunder gatelamper eller andre tekniske innretninger. Hunnen bygger alene et reir med mose som underlag, og lager deretter en reirskål av ull og hår, gjerne blandet med fjær. Hun overnatter i reiret gjennom det meste av hekkeperioden. Av og til benyttes reirhullet også som overnattingsplass om vinteren. Hannen overnatter aldri i reiret, men holder til et sted i nærheten.
Under gode forhold legger kjøttmeisa to kull, det første i april-mai, det andre i juni-juli. Vanligvis legges ett egg i døgnet, tidlig om morgenen. Eggene er hvite med rødbrune prikker. Kullstørrelsen varierer, men 8–13 egg er vanlig. I ekstreme tilfeller legges 18–21 egg.
I Norden er gjennomsnittlig kullstørrelse 10,4 egg for første kull. Med en gjennomsnittlig eggvekt på 1,6 gram gir dette en samlet kullvekt på 16,6 gram, omtrent det samme som hunnen veier.
For å danne eggeskall trenger hunnen kalsium. I tida før egglegging leter hun derfor etter snegler med skall, noe hun ikke spiser ellers i året.
Kjøttmeisene legger færre egg under dårlige forhold som for eksempel sen og kald vår eller hvis bestandstettheten av meiser er stor. Kullstørrelsen er også mindre i barskog og i hager og parker enn i insektrik løvskog. Kapasiteten avtar dessuten med alderen. Over fem år gamle hunner legger færre egg enn yngre individer.
Rugingen starter straks siste egg er lagt. Ved andre kull starter hunnen gjerne 2–3 dager før siste egg er lagt. Det fører til asynkron klekking og kan resultere i sultedøden for ungene som klekkes sist.
Hunnen ruger alene i 13-19 døgn, alt etter hennes egen innsats og skiftende ytre forhold. Hun ruger ikke så tett i varmt vær som i kaldt. Da endrer hun blodtilførselen til rugeflekken, en fjærløs flekk på undersiden av kroppen. Utviklingstemperaturen holdes derved så konstant som mulig. Hunnen tigger mat av hannen, som mater henne både i og utenfor reirhullet. I tillegg til å bedre makens kondisjon, øker dette samholdet mellom makene.
Ungene klekkes blinde og nakne, og veier oppunder 1,5 gram. De begynner å tigge om mat straks etter klekking. De mates av begge foreldrene, og i løpet av de 16–21 døgnene de er i reiret, øker de vekten 10–12 ganger. Når de forlater reiret, veier de 16–22 gram og har ferdig drakt. Ikke sjelden er ungene tyngre enn foreldrene på dette tidspunktet.
Det kreves mye energi og tilskudd av protein til foreldrene, som med samlet vekt på cirka 36 gram skal fø opp unger med en samlet vekt på cirka 200 gram. Sommerfugllarver er den viktigste ungeføden og utgjør fra 60 til 90 prosent av ungenes diett. Mengden er avhengig av tilgangen, men grovt sett leverer foreldrene over 10 000 larver til ungene. Reirungenes daglige inntak er gjennomsnittlig rundt 6,5 gram per unge. I tillegg til hovedføden får ungene mineraler i form av små kalksteinsbiter og snegleskall for å gi kalsium til skjelettveksten.
Ungene er utsatt for mange farer, og dødeligheten er stor. I reirtida er ekorn, røyskatt og flaggspett blant de farligste fiendene. Etter at de har forlatt reiret, dør rundt 70 prosent av ungene i løpet av de første 10–12 månedene. De fleste dør av matmangel på grunn av regn og kaldt vær, men også predasjon av blant annet spurvehauk og små ugler som spurveugler og haukugler spiller inn. Unger fra kull nummer to er mest utsatt, ikke minst fordi de i tillegg til predasjon også blir dominert av de større ungene fra det første kullet.
Hekkebestanden varierer fra år til år, ofte på grunn av matmangel som resultat av korte dager og lange, energikrevende netter. I tillegg blir mange mat for sultne fiender.
Kjøttmeiser er monogame og holder seg til én partner, men to partnere, bigami, er kjent. De fleste parene holder sammen i flere år, men omtrent hvert femte par skiller lag i løpet av vinteren. Som hos de fleste fuglearter er det kjøttmeishannen som forsvarer territoriet og beholder det i tilfelle paret splittes. Det er derfor trolig hunnene som bryter. Årsaken er ofte mislykket sesong på grunn av reirpredasjon eller at reirungene har dødd av andre årsaker.
Lengste levetid hos kjøttmeis er 15 år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.