I Det gamle testamentet har en olivengrein en sentral rolle i historien om syndfloden. Da Noahs ark hadde ligget strandet på fjellet Ararat i 40 dager, sendte Noah ut en due for å se etter tørt land. Etter den første turen, kom den tomhendt tilbake. Etter ytterligere sju dager, ble dua sendt ut på nytt. Denne gangen returnerte den med et olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var mindre vann på jorden, ifølge første Mosebok.
Ifølge gresk mytologi ble det første oliventreet gitt til menneskene av Zevs' datter Atene. Byen Attica ville ha en skytsgud, og Poseidon og Atene konkurrerte om tittelen. Poseidon hogget treforken sin i en stein, og ut sprang en saltvannskilde. Atene satte spydet sitt i jorda, og i det resulterende hullet plantet hun en olivengrein som straks vokste opp til et tre med modne frukter. Atticas innbyggere erklærte Atene som vinner, og kalte byen Aten i hennes ære. Etterkommerne av Atenes opprinnelige tre ble ansett som hellige og hadde et eget navn, moria. De ble ansett som statens eiendom selv om de sto på privat grunn. Å rykke opp en moria med rota kunne straffes med bøter eller forvisning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.