Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Pære
/Shutterstock.

Global produksjon av pære, 1961-2021

1961 5202317
1962 5951704
1963 5541461
1964 6409936
1965 5356485
1966 6943773
1967 6418711
1968 7774199
1969 7120957
1970 7996427
1971 8028546
1972 7582383
1973 8441455
1974 7910524
1975 8428427
1976 8525800
1977 7551922
1978 8153814
1979 8494681
1980 8583729
1981 8716088
1982 9202428
1983 9601417
1984 9394255
1985 9301938
1986 9672717
1987 9616342
1988 10211162
1989 9952602
1990 9596893
1991 9049007.75
1992 10390073.21
1993 10483971.99
1994 11309786.29
1995 12473933.57
1996 13456613.28
1997 14088266.05
1998 14849813.34
1999 15387644.11
2000 16260958.19
2001 16397976.75
2002 16899152.84
2003 17566560.77
2004 18431237.52
2005 19371603.71
2006 19943164.37
2007 20955000.36
2008 21138533.33
2009 22466211.74
2010 22550679.05
2011 24055494.85
2012 24306367.61
2013 25314478.95
2014 25873174.83
2015 24364061.75
2016 23216764.47
2017 23822373.9
2018 23721252.87
2019 24266772.29
2020 24986261.99
2021 25658713.07
Kilde: FAOSTAT

Gråpære er en søt og aromatisk pære som dyrkes i mange norske hager.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pære er frukten til trær og busker i pæreslekten og navn på plantene i slekten. Pæreslekten omfatter mellom 20 og 75 arter, men viktigst er hagepære som dyrkes over store deler av verden. Pære spises fersk eller brukes blant annet til syltetøy, saft, sider og som fyll i bakverk.

Faktaboks

Etymologi
av latin pirus, ‘pæretre’
Vitenskapelig navn
Pyrus communis
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
25,7 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
563 tonn (2021)

Pæretrær er mer varmekjære enn epletrær. I Norge dyrkes de for salg mest i Sogn og Hardanger, samt i noen bygder i Vestfold. Eksempler på sorter dyrket i Norge er Gråpære, Philip og Moltke. Blant sortene som importeres til Norge er Conference mest vanlig.

Beskrivelse

Pæreplantene er trær og busker. De har hele blader som faller av om høsten. Rota til treet er en typisk pælerot, og treet bør derfor plantes i dyp jord.

Blomstene

Pyrus communis

Pæreblomstene er oftes hvite og fem-tallige. Foto fra Randers, Danmark

Blomstene er hvite, og noen sjeldne ganger rødlige, tokjønnete og femtallige. Blomstene sitter sammen i halvskjerm på fruktgrener, og blomstrer før eller under knoppsprett.

Frukten

Frukten er grønn, rød, brun eller gulgrønn med tynt skall. Fruktkjøttet er hvitt og hardt før det blir mykt ved modning.

Frukttypen kalles bæreple. Hos pærene er det blomsterbunnen som danner det saftige fruktkjøttet. Inni fruktkjøttet sitter kjernehuset som inneholder frøene. Hos de asiatiske pærene består kjernehuset av to fruktblad, mens de europeiske pærene har fem fruktblad.

Pollinering

Blomstene pollineres av insekter.

Frøspredning

Frøene blir spredd av dyr som spiser frukten.

Utbredelse

Sandpære
Sandpære, eller japansk pære, har form som et eple.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hagepære, Pyrus communis, finnes vill i Mellom-Europa, Sør-Europa og i Vest-Asia. Som samlenavn for dyrket pære brukes Pyrus communis var. sativa, men de fleste sortene er sannsynligvis hybrider med snøpære (Pyrus nivalis) og har runde, eplelignende frukter og regnes å være stamform for bergamottene, som har smeltende kjøtt.

Dyrking i Norge

Bare tidlige og middels tidlige sorter kan nå full utvikling i Norge. Pæretreet er mindre hardført enn epletreet, og også om sommeren trenger det mer varme. Pæretrær dyrkes i Sør-Norge opp til cirka 150 meter over havet og nord til Nordland. Salgsdyrking foregår mest i Sogn og Hardanger, samt i noen bygder i Vestfold. Eksempler på sorter dyrket i Norge er 'Gråpære', 'Philip' og 'Moltke'. 'Conference' dominerer blant sortene som importeres til Norge.

Poding

De fleste norske pæretrær er ikke dyrket fra frø, men podetfrøstammer av pæretre eller andre trær, som kvede.

Frøstammene blir til dels vegetativt formert, slik at grunnstammene blir mer ensartet. Grunnstammer av vanlig kvede (som ikke er vill hos oss) gir små, tidligbærende trær, men er lite hardføre. For visse svaktvoksende sorter er tilslaget på kvede mindre godt, og da brukes mellompoding med en annen sort. Kvede A er en vegetativt formert grunnstamme (klonstamme) som ofte benyttes. Før i tiden ble også rogn og asal brukt som pæregrunnstamme.

Næringsinnhold

Per 100 gram spiselig vare inneholder pære cirka:

Fremmedart

I Norge er hagepære en fremmedart, og oppført på Artsdatabankens fremmedartsliste i kategorien potensielt høy risiko.

Kulturhistorie

Pæretreet var dyrket tidlig i oldtiden. I romertiden var dyrkingen lite utbredt, men den tok seg opp i Mellom-Europa fra 1200-tallet. Blant annet 'Gråpære' og 'Keiserinne' kjennes fra 1500–1600-tallet. I Norge er treet med sikkerhet dyrket fra cirka 1550.

Pærer

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Pollensort Andre opplysninger
Bonne Louise November–desember Ekstra god Liten-middels, bærer rikt Broket Juli, Clara Frijs Bærer sent, krever lang og varm sommer
Broket Juli September Middels god Middels, bærer rikt Conference, Clara Frijs, Herrepære Bærer tidlig, kan spises fra treet
Carola Oktober–desember God, søt Middels. Rikt, sent Clara Frijs, Herrepære, Bonne Louise Svensk sort, lang brukstid
Clara Frijs Oktober–november Svært god Middels-stor, bærer uregelmessig Conference, Broket Juli, Bonne Louise, Herrepære Bærer sent, utsatt for sykdommer
Conference Oktober–januar Svært god Middels-stor, bærer rikt Broket Juli, Bonne Louise, Herrepære Svært kravfull, sterk mot sykdommer
Gråpære September–oktober Svært god Liten, bærer uregelmessig Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Herrepære Bærer sent, passer som tuntre, utsatt for skurv
Herrepære Oktober Svært god Middels, bærer rikt Broket Juli, Clara Frijs, Conference Lett å dyrke, hardfør
Keiserinne August–september Ekstra god Middels, bærer rikt Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Conference, Herrepære Får lett kreft i kyststrøk, utsatt for skurv
Moltke Oktober–november Svært god Middels, bærer rikt Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Conference, Herrepære Bærer tidlig, utsatt for skurv ved kysten, hardfør, den vanligste sorten i Norge, kalles også Grev Moltke
Philip Oktober–november God Stor, bærer rikt Bonne Louise, Broket Juli, Clara Frijs, Herrepære Årviss, sterk mot sykdommer, krever lang sommer

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Rosales roseordenen
Familie Rosaceae rosefamilien
Slekt Pyrus pæreslekta
Art Pyrus communis pære, hagepære

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Pyrus communis
Artsdatabanken-ID
159966
GBIF-ID
5362573

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg