spansk kjørvel

Planten er en flerårig urt som blir 60–150 centimeter høy. Den har har grov, grenet stengel med 2–3 finnete, myklodne blad. Spansk kjørvel har hvite blomster og blanke, sterkt furete frukter. Blad og frukt har en søt anislukt. Frøene er brune, 15–25 millimeter lange og smale.

Den vokser vill i fjellene i Sør-Europa og er en gammel kulturplante i Norge. Spansk kjørvel er forvillet på spredte steder i Sør-Norge, Midt-Norge og Tromsø, og særlig på Nordvestlandet finnes det mange og store bestander. Den forekommer hovedsakelig i lavlandet, men går opp til mellomboreal sone i Telemark.

Den vokste tidligere helst på tufter og i nærheten av bebyggelse, der det var lett å se hvor den hadde spredt seg fra. Arten forekommer stadig oftere i gjengroende beitemark, i skogkanter og i åpen skog. Noen steder vokser den i strandkanter, like over flomålet.

Spansk kjørvel er oppført på den norske Fremmedartslista. Den er vurdert å ha stort invasjonspotensial med middels høy økologisk effekt .

I matlaging brukes både friske blader, de frølignende fruktene og rota Smaken er søt og frisk med tydelig smak av anis. Spansk kjørvel kan brukes på samme måte som kjørvel, fennikel og anis.

Spansk kjørvel har liten betydning i dagens kjøkken, men var en viktig urt og grønnsak i nordlige strøk i tidligere tider. Urten er vinterherdig og spirer tidlig om våren, og trives selv i klimatisk ugjestmilde områder som Island og Færøyene.

Innen folkemedisinen har spansk kjørvel blitt brukt mot en rekke plager, blant annet fordøyelsesbesvær, forkjølelse, astma og høyt blodtrykk. Frøene skal virke appetittfremmende og øke melkeproduksjonen hos ammende mødre.

• skjermplantefamilien

• Artsdatabankens faktaark