volve – Store norske leksikon

En volve med sin stav er motivet på dette frimerke fra Færøyene gitt ut i 2005 laget av kunstneren Anker Eli Pedersen.

The Prophet

Av Anker Eli Petersen/ Postverk Føroya - Philatelic Office.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En volve var en kvinne som var antatt å ha spesielle evner innen magi og spådom i vikingtiden. De kunne forutsi og forme skjebnen til enkeltpersoner og hele samfunnet ved å utføre magiske ritualer. Volvene opptrådte i det virkelige livet, men var også sentrale i den norrøne mytologien.

Faktaboks

Uttale: vålve
Etymologi: norrønt vǫlva, avledet av vǫlr, 'stav'

Den spesielle kraften og kunnskapen som ble tillagt volvene, gjorde at de var både respektert og fryktet i det norrøne samfunnet. De hadde en særskilt status og posisjon utenfor de vanlige sosiale hierarkiene. Volvenes evner gjorde dem til sentrale figurer i både religiøse og politiske sammenhenger. I flere av de norrøne sagaene blir volver omtalt som mektige kvinner som konger og høvdinger kunne søke råd fra ved krise, eller når viktige beslutninger skulle tas.

Volvenes ritualer

Volven utførte ulike ritualer for å kunne spå fremtiden, manipulere skjebnen, beskytte mot ondskap eller kaste forbannelser over mennesker. Dette kaltes seid, som var en form for norrøn magi. Seid involverte bestemte ritualer som transe, galdring (en type sang) og særskilte gjenstander eller urter. Utførelsen av slike helt spesielle handlinger bidro til å skape en følelse både hos volven og tilskuerne av at noe magisk eller overnaturlig skjedde, noe som styrket troen på at seid virket.

Volvestaven

Ordet volve kommer av det norrøne ordet for stav, og staven var en sentral del av volvens virke og opptreden. Staven fungerte som en tydelig markør av volvens status og rolle. Den kommuniserte at hun hadde spesielle evner og tilgang til kunnskap som var utenfor rekkevidden til vanlige mennesker.

Det er ikke kjent nøyaktig hvordan volvestavene så ut. I Eirik Raudes saga blir volvens utstyr detaljert beskrevet, men heller ikke her får vi en mer nøyaktig beskrivelse enn at volven bærer «en stav med messingbeslag». I noen tilfeller tolker arkeologer stavformede gjenstander funnet i graver, som for eksempel forseggjorte stekespidd, som volvestaver. Som regel er dette deler av gravgodset i kvinnegraver hvor andre funn støtter opp om tolkningen. Det er imidlertid vanskelig å si sikkert om en gjenstand har vært brukt som volvestav.

Volver i skriftlige kilder

Odin og Volven i Hel, Sleipner og og Helhunden Garm følger med. Illustrasjon til Den eldre Edda i Karl Gjellerup utgave fra 1895. *Den ældre Eddas Gudesange*.

Odin og Volven

Av By Lorenz Frølich - Published in Gjellerup, Karl (1895). Den ældre Eddas Gudesange. .

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Volvene ble ansett å ha dyp innsikt og kjenne både fortid, nåtid og fremtid, noe som kommer klart fram i flere av sagaene og i Snorres Eldre Edda.

Diktet Voluspå fra Den eldre Edda betyr «Volvens spådom». Diktet er bygd opp omkrig en dialog mellom Odin og en volve. Odin ber volven fortelle om fortiden, og hun forteller så om verden fra skapelsen til verdens undergang, ragnarok, og hvordan verden igjen vil oppstå etter ragnarok.

Diktet «Balders draumar» er også overlevert i Den eldre Edda. Det handler om at guden Balder er plaget av mareritt. Gudene er bekymret, og for å forstå betydningen av drømmene rir Odin til Hel, dødsriket, for å oppsøke en død volve. Han vekker henne til live, og hun forteller Odin detaljert om Balders kommende død og hvordan det vil føre til ragnarok, verdens undergang.

En annen myte hvor volven spiller en viktig rolle er diktet Hyndluljod. Dette har form som et eddadikt, men er overlevert i Flateyjarbók datert til rundt 1390. Diktet har form som en samtale mellom åsynjen Frøya og en volve ved navn Hyndla. Frøya ønsker å hjelpe sin unge yndling Ottar med å bevise sin kongelige slektslinje for å kunne gjøre krav på arv og makt. Volven Hyndla kjenner fortiden og kan opplyse om Ottars kongelige ætt.

En volve på Grønland

I Eirik Raudes saga fra om lag 1200 fortelles det om en volve i den norrøne bosetningen på Grønland. Volven heter Torbjørg Lillevolve og blir beskrevet som en kvinne med stor kunnskap om magi og spådomskunst. Hun var den yngste av ni søstre, alle kjent for sine evner til å spå. Da handlingen i fortellingen skal ha funnet sted, var Torbjørg den eneste gjenlevende av søsknene.

Sagaen forteller om en tid med hard vinter og matmangel. Folk er bekymret, og de bestemmer seg for å invitere Torbjørg til gården for å få råd om fremtiden. Hun ankommer gården kledd i spesielle klær; en blå kappe pyntet med vakre steiner, lue og votter foret med katteskinn, kalveskinnsko og et belte med en pung av messing hvor hun hadde rituelt utstyr. som ikke blir nærmere beskrevet. Særlig viktig var imidlertid volvestaven som Torbjørg bar med seg.

Det blir gjort i stand et høysete til henne, og hun får en pute å sitte på. Torbjørg ber om at folk synger en bestemt type sang, en galder, som hjelper henne å komme inn i en transe. Etter seansen kan Torbjørg spå framtiden. Hun forutser at vinteren snart vil lette, og at det vil bli bedre tider. Spådommen gir nytt håp til de innbyggerne i den lille i bosetningen.

Hendelsene i Eirik Raudes saga gir oss et innblikk i hvordan volvene ble oppfattet i det norrøne samfunnet. De fungerte som mellomledd mellom menneskene og de åndelige kreftene og var viktige rådgivere for folk i vanskelige tider.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Price, Neil (2019). The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. Oxbow Books, Oxford.
Røthe, Gunnhild. (2020) Magi og mirakler fra vikingtid til middelalder. Museumsforlaget, Trondheim.
Jon Vidar Sigurdsson (2008) Det norrøne samfunnet. Vikingen, kongen, erkebiskopen og bonden. Pax, Oslo
Solli, Britt (2002) Seid. Myter, Sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax, Oslo
Snorri, Sturluson. Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. (2003).
Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Pax, Oslo.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norrøn religion

Ellen Marie Næss

Universitetet i Oslo