prekambrium

Prekambrium deles i dag inn i tre eoner: hadeikum (4600–4000 millioner år siden), arkeikum (4000–2500 millioner år siden) og proterozoikum (2500–541 millioner år siden). Alderen av bergartene bestemmes av berggrunnen ved radiometriske metoder. De hittil eldste bergartene (eller mineralene i dem) er bestemt til over 4000 millioner års alder.

Prekambriske bergarter er blottlagt på jordoverflaten over vide områder, for eksempel i de kanadiske, baltiske, indiske og vestaustralske skjoldene. I det eldste tidsavsnittet, arkeikum, ble det dannet grønnsteinsbelter med mange økonomisk viktige mineralressurser som gull, krom, nikkel, kobber og sink i vestlige Australia, Zimbabwe, India og Sør-Canada. Opprinnelig havbunn ble skjøvet på land, og nydannede granittiske til tonalittiske dypbergarter ble skjøvet dypt ned i jordskorpen, der de ble deformert og omdannet til gneiser. Stedvis, som i Witwatersrand-bassenget i Sør-Afrika, ble det avleiret tykke masser av sand og grus som ble til sandstein og konglomerat.

Ved overgangen til proterozoisk tid synes Jorden å ha gått inn i utvikling med platetektonisk omforming av overflaten: Kontinenter dannet seg og kolliderte, slik at fjellkjeder i moderne forstand kunne oppstå.

Tillitter (forsteinet morene) og grovkornede sandsteiner (arkoser og «sparagmitter») bærer vitnesbyrd om flere istider, for eksempel i Nord-Amerika og Sør-Afrika for omkring 2300 millioner år siden, og på Grønland, Spitsbergen, i Skottland og Norge for mellom 950 og 615 millioner år siden.

Livet oppstod i prekambrium, i form av encellede organismer som levde i vann. De eldste kjente fossilene er av encellede organismer er funnet i 3,4-3,5 milliarder år gamle bergarter i Australia og i Sør-Afrika. Kjemiske spor som kan tyde på liv er funnet i bergarter som er enda eldre, omtrent 3,8 milliarder år.

Prekambrium er et svært langt tidsrom, og i løpet av denne tiden oppstod det eukaryote celler, flercellede organismer og de første dyrene, plantene og soppene. Siden 1960-tallet er det funnet mange prekambriske fossiler fra flere steder i verden.

Til å begynne med var det ikke oksygen i atmosfæren på Jorden, og forholdene var helt annerledes enn nå. Oksygen ble imidlertid utviklet litt etter litt da fotosyntetiserende organismer oppstod, og for omkring 2000 millioner år siden var det blitt tilstrekkelig til at forholdene på Jorden nærmet seg dem vi har i dag. Store avleiringer av kvartsbåndede jernmalmer antas å ha blitt dannet ved utfelling i havet i tilknytning til utviklingen av oksygenet i atmosfæren.

I vårt land blir den eldste prekambriske berggrunnen kalt for grunnfjell. Aller eldst er grunnfjellet i Finnmark og Lofoten (3100–2700 millioner år), mens grunnfjellet ellers i landet har bergarter med alder vanligvis mellom 2100–1500 og 1100–900 millioner år. De tykke avsetningene av senproterozoiske, grove og feltspatrike sandsteiner («sparagmitter») og tillitter i Finnmark og i Østlandsområdet omkring Mjøsa ligger ovenpå grunnfjellet, og kan for en del være dannet under én eller flere istider for noe over 600 millioner år siden (se Varangeristiden).

I Finnmark finnes det prekambriske fossiler både av stromatolitter av ulik alder og eukaryote organismer med differensierte celler (Cyathinema digermulense).

• geologisk tidsregning
• fossiler fra prekambrium
• fossiler i Norge
• arkeikum
• proterozoikum