Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 98
Denne versjonen ble publisert av Svenn-Egil Knutsen Duolljá 22. november 2022. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

De samiske språkene er en språkgruppe som er en del av den uralske språkfamilien. Samiske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland og Russland.

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien.

Utbredelse

Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene, men går oftest på tvers av riksgrensene.

Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og regnes som forsvunnet i Norge selv om det er i en revitaliseringsprosess på norsk side. Enaresamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland. Skoltesamisk, også kalt østsamisk, snakkes bare i Finland i dag. UNESCO klassifiserer skoltesamisk som nær ved å forsvinne i Russland og som forsvunnet i Norge. Både kemisamisk i Finland og sjøsamisk i Norge, regnes som forsvunnet på midten av 1800-tallet.

Kemisamisk var et samisk språk i de sørligste delene av finske Lappland (Lappi), deriblant Kuusamo-området. Presten Olaus Mattson Sirmas (d. 1719) oversatte Johannes Gezelius’ katekisme til kemisamisk. Han undersøkte og konkluderte med at kemisamisk etter alt å dømme tilhører den østsamiske språkgruppen – ikke vestsamisk (Forsgren 1990).

Sjøsamisk språk ble snakket langs hele kysten fra Trøndelag i sør til kyst-Finnmark i øst, helt til Kolahalvøya. Sjøsamisk regnes som et tapt språk i dag, selv om flere av de samiske språkene som i dag snakkes i kystområdene har fragmenter av det sjøsamiske språket.

På slutten av 1800-tallet trodde flere forskere at minoritetenes kultur og språk i Norge var i ferd med å dø ut. Lingvist og etnograf Just Knud Qvigstad så det som sin hovedoppgave å samle inn materiale om det samiske mens det ennå var tid. Qvigstad kalte det sjøsamiske språket for finnagiella i hans forskningsrapporter. Han mente blant annet at Tysfjorden hadde den høyeste andelen av den sjøsamiske befolkningen i Nordland (Qvigstad 1929).

De samiske språkene

De samiske språkene kan deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske språk og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire undergrupper: sørsamisk, nordsamisk, fastlandssamisk og kolasamisk. Språkene sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk tilhører hovedgruppen vestsamisk, mens enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk tilhører hovedgruppen østsamisk.

Innenfor hvert språk fins det hoveddialekter og underdialekter. Samiske språk og dialekter flyter inn i hverandre, derfor kan det være vanskelig å trekke nøyaktige språk- og dialektgrenser.

I internasjonal sammenheng er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten forsvunne språk. De samiske språkene som er i bruk i Norge i dag, er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

  • Nordsamisk brukes i nordre del av Nordland og i Troms og Finnmark. Nordsamisk er det største samiske språket og brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene.
  • Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige og er alvorlig truet.
  • Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Innlandet (tidligere Hedmark) og er alvorlig truet.
  • Pitesamisk regnes som forsvunnet i Norge og svært alvorlig truet i Sverige.
  • Umesamisk er forsvunnet i Norge og svært alvorlig truet i Sverige.
  • Sjøsamisk ble brukt omtrent langs halve kyststripa i Norge og forsvant i 1850-tallet.
  • Enaresamisk brukes i Inari kommune i Finland og er alvorlig truet.
  • Skoltesamisk, også kalt østsamisk, brukes i Sør-Varanger av ytterst få personer. Den største delen av språkbrukerne bor i Inari-området i Nord-Finland. Språket er nær ved å forsvinne i Russland og er svært alvorlig truet.
  • Akkalasamisk blir brukt på Kolahalvøya. Språket regnes som forsvunnet eller nær ved å forsvinne.
  • Kildinsamisk er det største samiske språket i Russland i dag med rundt 700 brukere. Språket er alvorlig truet.
  • Tersamisk blir brukt på Kolahalvøya og er nær ved å forsvinne.
  • Kemisamisk ble brukt i Finland og forsvant midt på 1800-tallet.

Se de utdypende artiklene om hvert enkelt språk for mer informasjon.

Språkhistorie

Det er vanlig å regne disse språkhistoriske periodene:

  • Ur-finsk-samisk 1500–1000 før vår tidsregning
  • Ursamisk 1000 fvt.–500 evt.
  • Gammelsamisk 500–1619
  • Nysamisk fra 1619

De første bøkene på samisk kom ut i 1619, og dette definerer begynnelsen på den nysamiske perioden, som går fram til vår tid. Det var den svenske presten Nils Andersson – også kjent under det latiniserte navnet Nicolaus Andreæ – som i 1619 ga ut En lijten Sångebook, huruledes Messan skal hållas, läsas eller siungas på lappesko og ABC Book på Lappesko Tungomål – begge trykt i Stockholm. Bøkene er skrevet på en blanding av sørsamisk og pitesamisk, med påvirkning fra svensk og finsk.

Det eldste skrevne materialet på samisk er likevel en liste på 95 ord og uttrykk nedtegnet i 1557 av den engelske sjøkapteinen Stephen Borroughs. Han forliste ved kysten av Kolahalvøya og bodde et par måneder blant samene der.

Tabellen nedanfor er en illustrasjon på hvordan de samiske språkene skiller seg fra hverandre. Det står ‘én fisk’ på rekonstruert ursamisk og på ni moderne samiske språk. Legg merke til at kildinsamisk og tersamisk blir skrevet med det kyrilliske alfabetet.

Språk ‘én fisk’
Ursamisk *ǝktǝ kuolē
Sørsamisk akte guelie
Umesamisk aktte guellie
Pitesamisk akkta guolle
Lulesamisk akta guolle
Nordsamisk okta guolli
Skoltesamisk õhtt kue´ll
Enaresamisk ohta kyeli
Kildinsamisk eexxt kuullj э̄ххт кӯлль
Tersamisk akt kɨlle акт кыллe

Skriftspråk

De første bøkene på et samisk språk kom på 1600-tallet. På 1600- og 1700-tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver og bokstavkombinasjoner i noen av språkene. Bokstavene kom ikke i alle språkene og ble heller ikke brukt i nabospråkene (for eksempel norsk, svensk, finsk og russisk).

Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivingsnormer.

Språkene ble skriftfestet på ulike tidspunkt:

  • Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. De første bøkene som ble skrevet på samisk på 1600-tallet, ble skrevet på umesamisk. Dette var religiøs litteratur som ABC-book på Lappesko Tungomål, som er en katekisme (publisert i 1619). Umesamisk fikk sin første grammatikk i 1738. Først 400 år senere ble den umesamiske ortografien godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd, i april 2016.
  • Nordsamisk fikk sine første ordbøker i 1752. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland.
  • Lulesamisk skriftspråk ble beskrevet på 1800-tallet. Skriftspråket ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige.
  • Sørsamisk fikk egen rettskriving i 1978. Den første læreboken kom i 1984.

Les mer om skriftspråkene i artiklene om hvert enkelt språk.

Ortografi

Åtte av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og enaresamisk. Skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk har siden 1987 hatt et offisielt skriftspråk basert på det kyrilliske alfabetet. Tersamisk har ikke et eget skriftspråk, men det fins en tersamisk grammatikk og en diktsamling som er skrevet ved hjelp av det kildinsamiske alfabetet.

Akkalasamisk er det samiske språket i Russland som er minst dokumentert, men det fins en samling med tekster og lydinnspillinger som ble gjort av Det russiske vitenskapsakademiet på 1950-, 1960- og 1970-tallet. I 1987 ble det gitt ut en akkalasamisk grammatikkbok.

Språklige særtrekk

Alle de samiske språkene kan ha til dels svært komplekse ord med subtile meningsforskjeller. Dette gjør at hvert samiske ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk (inkludert norsk). For eksempel kan det i de fleste av de samiske språkene legges til en (kasus)endelse på substantivet for å angi dets form. Eksempelvis på lulesamisk; várre (grunnform/ett fjell), váre (fjellets eller flere enn to fjell), várráj (til fjellet), váres (fra fjellet), váren (på fjellet), várren (som et fjell), várijn (med fjellet), várek (langs/via fjellet). På norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord.

Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. I nordsamisk er det sju vanlige kasusformer og to tall: entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg.

Samisk språkpolitikk er ganske puristisk. Man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endre seg.

Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.

Eksempelvis i nordsamisk betyr verbet njuikut «å hoppe», uten nærmere presisering av hvordan man hopper. Njuiket betyr imidlertid «å hoppe bare én gang», mens njuikkodit betyr «å hoppe vedvarende». Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor, ved eksempelvis å si njuikulit, som på den ene siden betyr «å gjøre noen raske hopp», men også «å hoppe av sted». Njuikkodastit er «å hoppe med små hopp en bitte liten stund». Njuikehit betyr både «å få til å hoppe» og «å hoppe opp etter noe», men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig «å pare seg», som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.

Språkenes stilling i Norge

I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng.

Det samiske forvaltningsområdet omfatter i dag 13 kommuner i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag (årstall for innlemmelse i forvaltningsområdet i parentes):

Tidligere Divtasvuona suohkan/Tysfjord kommune ble i 2006 innlemmet i forvaltningsområdet for lulesamisk språk. Tysfjord kommune opphørte i 2019 etter kommunereformen. Kommunen ble delt langs fjorden, der den nordøstlige delen gikk inn i nye Narvik kommune og den sørvestlige delen gikk inn i nye Hábmera suohkan/Hamarøy kommune.

De tre nordligste fylkeskommunene, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet. Jf. vedtak i Stortinget 14. juni 2022, vil Troms og Finnmark fylke deles opp igjen med virkning fra 1. januar 2024. Troms og Finnmark ble slått sammen i 2020.

I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å

  • bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ
  • møte samisk språk i offentlig sammenheng

De offisielle samiske språkene i de åtte første kommunene (vist ovenfor) er nordsamisk, i Hábmer/Hamarøy er det lulesamisk, og i Aarborte/Hattfjelldal, Snåase/Snåsa, Raarvihke/Røyrvik og Røros er det sørsamisk. I forvaltningsområdene sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Samiskspråklige elever som er utenfor forvaltningsområdet, kan få opplæring i samisk når minst tre elever krever det.

Da Narvik, Tysfjord og Ballangen kommuner ble opphørt 31. desember 2019, og nye Narvik kommune ble etablert 1. januar 2020, var ikke lenger nordøstsiden av gamle Tysfjord med i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at befolkningen mistet de språkrettighetene som er forankret i Samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk. Nye Narvik kommune har både en nordsamisk og lulesamisk befolkning.

I tillegg har Bodø og Tromsø kommuner, som er utenfor forvaltningsområdet, inngått egne bilaterale samarbeidsavtaler (byavtaler) med Sametinget. Målet er å fremme ivaretakelse av samisk språk og kultur for den samiske befolkningen i Tromsø og Bodø. Tromsø/Romssa signerte avtalen i 2013 og Bodø/Bådåddjo i 2015. Narvik kommune og Sametinget vurderer å inngå en lignende avtale.

Bokstaver

Bokstav Typisk uttale på norsk
á som (lys eller lang a), uttales mellom ‘a’ og ‘æ’
c som ts
č som tsj
đ som th i engelsk that
h som h også etter vokal (johka)
i normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ som ng i sang
o som å
š som sj
ŧ som th i engelsk thing
u

som o i Oslo
z som ds
ž som dsj

Språkfamilie og klassifisering

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien. Tidligere har man sett på balto-finske språk som de nærmeste slektningene til samisk. Balto-finsk inkluderer blant annet estisk, finsk, ingrisk, karelsk, livisk, vepsisk og votisk.

De moderne samiske språkgruppene og de balto-finske språkene har vært adskilt i mer enn 3000 år (Sammallahti 1998). Sett i et historisk perspektiv er de bare fjerne slektninger og ikke så nære som man først har trodd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Qvigstad, J.K. og G. Sandberg (1888). Lappische Sprachproben. Helsingissä: Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran kirjapainossa, Suomalais-ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 3.

  • Qvigstad, J.K. (1929). Sjøsamene i Nordland. Tromsø Museums årshefter 1929, Tromsø.
  • Larsen, Anders (1949). Om sjøsamene. Oversatt fra samisk av Just K. Qvigstad, Tromsø museums årshefte (ST.T.) Tromsø museum, 1950.
  • Midtbøe, Ø. (1973). Eilert Sund og samene. Trondheim: forlaget Sami varas, Norges Samemisjon.
  • Forsgren, Tuuli (1990) först at inhämta språket, och sedan deruppå lära sin Christendom, Om finska böcker och sameundervisning i Torne och Kemi lappmarker före 1850. Umeå universitet, Humanistiska fakulteten, Institutionen för språkstudier. Red. Egil Johansson, Script nr. 26. Rapportserie utg. av Forskningsarkivet vid Umeå Universitet.
  • Hansen, L.I. (1991). Kulturforskeren Just Qvigstad. Prøveforelesning 24.05.1991 for den filosofiske doktorgrad, Universitetet i Tromsø, Tromsø.
  • Sammallahti, Pekka (1998). The Saami Languages. An Introduction. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • Evjen, Bjørg (1998). Et sammensatt felleskap, Tysfjord kommune 1869-1950. Sentraltrykkeriet AS, Bodø.
  • Morén-Duolljá, Bruce (2010). «De samiske språkene: vakre, unike og uerstattelige» i Bårjås 2010. Drag: Báhko forlag, s. 54–65
  • Scheller, Elisabeth (2010). Samernas språksituation i Ryssland. Multiethnica. Meddelande från Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet 2010 (32).
  • Nickel, Klaus Peter & Pekka Sammallahti (2011). Nordsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • J. Wilbur (2014). A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.
  • Regjeringen.no (28. januar 2020): Samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk.