Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 45
Denne versjonen ble publisert av Audun Rugstad 28. mars 2023. Artikkelen endret 18 tegn fra forrige versjon.

Tanzania er en republikk i Øst-Afrika som grenser til Mosambik, Malawi og Zambia i sør, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Rwanda i vest, og Uganda og Kenya i nord.

Med en lang kyst mot Det indiske hav har området som i dag er Tanzania vært et møtested mellom kulturer i årtusener. India, Persia, den arabiske verden og en rekke afrikanske folkeslag har bidratt til å forme dagens Tanzania. Det er Afrikas 5. mest folkerike land.

I 1964 slo Tanganyika og Zanzibar seg sammen under navnet Den forente republikken av Tanganyika og Zanzibar. Senere samme år skiftet landet navn til Tanzania, som er en kombinasjon av navnene på de to tidligere landene.

Tanzania er et populært reisemål for turister, hovedsakelig på grunn av sitt rike dyreliv og sine vakre strender.

Nasjonalsangen er Mungu ibariki Afrika, som er en oversettelse til swahili av Nkosi Sikelel' iAfrika. Hymnen ble skrevet av sørafrikaneren Enoch Sontonga i 1897, og ble en mye brukt kampsang mot kolonistyret i store deler av Afrika. Den er nasjonalsang i flere afrikanske land.

Geografi og miljø

Tanzania strekker seg fra østkysten av Afrika til grensen av Den demokratiske republikken Kongo i vest. I tillegg inkluderer Tanzania flere øyer, som Unguja og Pemba (som sammen utgjør Zanzibar) og Mafia. Det nordligste punktet i landet er under to kilometer sør for ekvator. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, ligger i Tanzania, og er 5895 meter høyt.

Mellom Tanzania, Uganda og Kenya ligger Victoriasjøen, Afrikas største innsjø. Innsjøen regnes vanligvis som Nilens kilde. Mellom Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo ligger Tanganyikasjøen, som er verdens nest dypeste innsjø, etter Bajkalsjøen i Russland. Maksimal dybde er 1470 meter, og det laveste punktet befinner seg 352 meter under havoverflaten. Dette er Afrikas laveste punkt.

Nordøst i landet ligger flere fjellkjeder og store skoger. Lenger vest ligger Gregorykløften, som er en del av Riftdalen. Langs kysten ligger flere mangroveskoger.

Klimaet er tropisk, men med store lokale variasjoner. Det sentrale Tanzania er høyland, som en del av det østafrikanske platået. Der varierer temperaturen mellom 10 og 20 °C. I lavlandet er det varmere. Den kaldeste tiden sammenfaller med den norske sommeren. Resten av året ligger gjennomsnittstemperaturen på 25–31 °C. Langs kysten er været som regel varmt og fuktig hele året. Det er to regntider, med til dels store regionale variasjoner. En kort periode (vuli) fra november til desember og en lengre regntid (masika) fra mars til mai.

Tanzania er kjent for sitt svært rike dyreliv. Nasjonalparker, viltreservater og andre verneområder utgjør over en tredjedel av landarealet. Det finnes 310 forskjellige pattedyr, mer enn tusen fuglearter, mer enn hundre slanger og reptilarter og 60 000 forskjellige insekter. I Tanganyikasjøen lever flere fiskearter som ikke finnes noen andre steder.

Flere av dyrene er utrydningstruet, blant annet svart neshorn, flere typer skilpadder og flygehundene på Pemba, som med et vingespenn på 1,6 meter er en av verdens største flaggermusarter. Med 11 000 forskjellige planter har Tanzania også en svært rik flora.

Folk og samfunn

Tanzania har 57 millioner innbyggere (FN 2017) fordelt på mer enn 120 forskjellige folkegrupper. WaSukuma blir regnet som den største gruppa med om lag 13 prosent av befolkningen. Det finnes også minoriteter av europeere, asiater og arabere, samt etterkommere av disse. Ekteskap mellom ulike folkegrupper er ikke uvanlig i dagens Tanzania. Tanzania har stort sett vært forskånet for etniske konflikter.

Det snakkes nærmere 130 forskjellige språk i Tanzania, fordelt på seks språkfamilier. Swahili og engelsk er offisielle språk. Swahili har grunnstruktur som et bantuspråk, med låneord fra en rekke andre språk som arabisk, engelsk, tysk og portugisisk. Selv om mange tanzanianere har andre språk enn swahili som morsmål, snakker de aller fleste swahili – blant annet fordi det brukes i undervisning i grunnskolen. Engelsk brukes på videregående skole og universiteter, i administrasjon og forretningsliv. Langs kysten og på Zanzibar er swahili morsmål. Swahili er også vanlig som et lingua franca i andre deler av Øst-Afrika.

26,7 prosent av befolkningen bor i byer (2011). Hovedstaden er i dag offisielt Dodoma, som ligger i innlandet. Dar es Salaam er med sine 5,1 millioner innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon) den største byen og det viktigste urbane senteret. Mange land, blant annet Norge, har ambassaden sin i Dar es Salaam i stedet for i hovedstaden.

Gjennomsnittsalderen er 17,8 år for kvinner og 17,2 år for menn. Forventet levealder er 63,1 år for kvinner og 60,3 år for menn (estimat for 2015 ifølge CIA World Factbook).

I dag er de fleste tanzanianere enten kristne eller muslimer. Religionsrelatert statistikk i Tanzania regnes som upålitelig. Anslag varierer fra 60 prosent kristne og 36 prosent muslimer ifølge Pew Report om islam og kristendom fra 2010, til en 55 prosent muslimsk majoritet ifølge nettstedet Muslimpopulation.com. Det finnes også mindre grupper av animister, hinduer, buddhister og sikher. På Zanzibar er mer enn 95 prosent av befolkningen muslimer.

Stat og politikk

Tanzania er en union mellom det som tidligere var Tanganyika og Zanzibar. Landet er en republikk, der presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Presidenten utnevner en statsminister som regjeringens leder i parlamentet. Den sittende presidenten er Samia Suluhu Hassan og statsminister er Philip Mpango, begge fra partiet Chama Cha Mapinduzi (Revolusjonspartiet).

Det er valg på president og nasjonalforsamling hvert femte år. Nasjonalforsamlingen har maksimum 393 medlemmer. De fleste blir valgt fra sine respektive valgkretser, ti utnevnes direkte av presidenten og fem kommer fra Zanzibars nasjonalforsamling. Justisministeren har også automatisk plass i parlamentet. Hvert parti i parlamentet må ha minst 30 prosent kvinnelige representanter.

Det juridiske systemet på Fastlands-Tanzania er basert på britisk Common Law. Rettsvesenet består av fire nivåer, med høyesterett øverst. Leder for høyesterett utnevner dommere til primærdomstolene, mens presidenten utnevner dommere til ankedomstolene og høyesterett. Zanzibar har egne domstoler. Systemet ligner mye på det på fastlandet, bortsett fra at Zanzibar også har en islamsk-inspirert domstol for sivile saker.

Zanzibar har delvis indre selvstyre, sin egen president og sin egen nasjonalforsamling (Representantenes hus) med 81 representanter, der 50 velges i allmenne valg. Resten av plassene blir utnevnt av presidenten eller er reservert spesielle grupper og embedsmenn. Valg på Zanzibars president og nasjonalforsamling foregår samtidig som valget i resten av landet.

Chama Cha Mapinduzi (CCM) har dominert politikken siden partiet ble stiftet i 1977 og er det partiet som har regjert lengst i Afrika. CCM er en sammenslutning av Tanganyika African National Union (TANU) og Afro-Shirazi Party, som da var de eneste partiene på henholdsvis fastlandet og Zanzibar. I 1992 ble ettpartistaten opphevet og grunnloven endret, slik at andre politiske partier kunne fremme kandidater til politiske verv. På Zanzibar har de påfølgende valgene vært assosiert med konflikt og påstander om valgfusk.

Tanzania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Afrikanske Union, SADC og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen).

Historie

Tanzanias beliggenhet i geografisk nærhet til den arabiske verden og til landene rundt Det indiske hav, gjør at landet har en rik og variert historie, med en rekke forskjellige kulturelle påvirkninger.

Historien begynner også svært langt tilbake i tid. Noen av de eldste hominidene, tidlige slektninger til dagens mennesker, er funnet i Olduvai-kløften, nord i Tanzania. Historikere antar at området som i dag er Tanzania var befolket av khoisanfolk for 10 000 år siden. Mellom 3000 og 6000 år siden kom kusjittiske folkeslag nordfra og brakte med seg jordbruksteknologi. For rundt 2000 år siden kom bantuer vestfra. Khoisanfolket ble etter hvert absorbert inn i de nye folkeslagene.

Den portugisiske oppdageren Vasco da Gama kom til østkysten av Afrika i 1498. På sin vei til India var portugiserne på jakt etter gull og krydder, og ønsket å omvende muslimer til kristendommen. Portugal la under seg Zanzibar i 1503, men gjorde lite forsøk på å reise innover det afrikanske kontinentet.

I 1698 mistet portugiserne kontrollen over Zanzibar til Oman. I 1840 flyttet sultan Seyyid Said Omans hovedstad fra Muscat til Zanzibar by, og introduserte nellikplantasjer som frem til i dag er viktig for zanzibarisk økonomi. Under denne perioden ble Zanzibar sentrum for de østafrikanske handelsrutene. Det ble handlet med slaver, krydder og elfenben. I 1889 signerte sultanen en avtale om avskaffelse av slavehandelen. Utover 1800-tallet reiste flere europeere for å utforske det afrikanske kontinentet via de østafrikanske handelsrutene. Den mest kjente var den skotske misjonæren David Livingstone.

Tanganyika var ikke noen politisk enhet før kolonitiden. I innlandet levde en rekke forskjellige folkeslag i større og mindre politiske enheter. Langs vestbredden av Victoriasjøen lå en rekke små kongedømmer. I 1885 opprettet Tyskland et protektorat i Øst-Afrika. Sultanen av Zanzibar protesterte, men hadde lite å stille opp med mot tysk militærmakt. Tyskland og Storbritannia delte Øst-Afrika mellom seg, og området som i dag er Fastlands-Tanzania ble en del av kolonien Tysk Øst-Afrika, mens Zanzibar ble britisk protektorat i 1890. Etter første verdenskrig fikk Storbritannia (i 1920) mandat av Folkeforbundet til å ta over administrasjonen av tidligere Tysk Øst-Afrika, og døpte det om til Tanganyika-territoriet.

I 1954 stiftet læreren Julius Nyerere partiet Tanganyika African National Union (TANU). 9. desember 1961 ble Tanganyika selvstendig, med Nyerere som president. Zanzibar fikk selvstendighet fra britene 10. desember 1963. Den 12. januar 1964 ble det gjennomført en revolusjon på Zanzibar. Anslag over antall drepte er omstridt og varierer fra flere hundre til 20 000. Disse var hovedsakelig folk av arabisk og indisk herkomst. Sultanen og hans familie rømte fra øyene. Etter revolusjonen opprettet lederen for Afro-Shirazi-partiet, Abeid Karume, Zanzibars første regjering.

26. april 1964 underskrev Karume og Nyerere en avtale om å forene Zanzibar og Tanganyika i en union. 29. oktober samme år tok det nye landet navnet Den forente republikken Tanzania. Nyerere ble republikkens første president. Inspirert av marxismen og av frykt for etniske motsetninger, gjorde Nyerere Tanzania til en ettpartistat. Selv om utdannings- og helsetilbudet ble forbedret under Nyerere, etterlot han seg et av verdens fattigste land da han gikk av som president i 1985.

Økonomi og næringsliv

Siden 2000 har Tanzania hatt en økonomisk vekst på gjennomsnittlig 6,7 prosent. Dette er godt over gjennomsnittet for regionen, og en av de høyeste i Afrika. Den nasjonale fattigdomsstatistikken viser en nedgang på cirka 17 prosent fra 2007 til 2013. 28,2 prosent av befolkningen lever derimot under den nasjonale fattigdomsgrensen (2011/2012). Ifølge Verdensbanken er Tanzanias brutto nasjonalprodukt (BNP) 33,23 milliarder dollar (2013). Justert for kjøpekraftsparitet er BNP 79,29 milliarder dollar, ifølge CIA World Factbook.

Tanzania er i dag en blandingsøkonomi med et aktivt privat næringsliv. Staten opprettholder derimot tilstedeværelse i enkelte sektorer som telekommunikasjon, bankvesen, energi og gruvedrift.

Selv om Tanzania er på vei til målet om å bli et mellominntektsland, er det et stykke igjen. De fleste tanzanianere har merket lite til den økonomiske fremgangen. Høy arbeidsledighet blant unge, dårlig kvalitet på offentlige skoler og lave inntekter i landbruket, samt mødrehelse er sentrale utfordringer.

Landbruk er den viktigste næringen. Den står for 25 prosent av BNP, 85 prosent av eksportinntektene og sysselsetter 80 prosent av befolkningen. De viktigste landbruksproduktene er kaffe, te, cashewnøtter, bomull, tobakk, nellik, mais, hvete, kassava, samt diverse frukt, grønnsaker og krydder. Blant husdyr er kyr, sau, geiter og høns vanlig.

Turisme er også en sentral næring, og utgjør 25 prosent av BNP, men sysselsetter bare to prosent av befolkningen. Tanzania har flere naturreservater som er populære reisemål for safariturister, i tillegg til vakre strender langs fastlandskysten og på Zanzibar. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, lokker også mange turister.

Gruvesektoren er en annen viktig del av økonomien. Det utvinnes blant annet gull, diamanter og jern. I 2012 ble det oppdaget nikkelforekomster i Tanzania.

Det er også gjort store gassfunn utenfor kysten de siste årene. Disse er forventet å gi store skatteinntekter om 15–20 år. Funnene har også skapt forventning om jobbmuligheter og forbedring av sosiale tjenester. For at inntektene skal komme landet til gode kreves ny ekspertise og institusjoner som kan forvalte inntektene. Norge støtter Tanzania med Olje for utvikling-programmet på 28,8 millioner kroner (2014).

Korrupsjon er utbredt på alle nivåer i det tanzanianske samfunnet. Flere korrupsjonsskandaler har preget mediebildet de siste årene. I 2014 førte en korrupsjonssak i energisektorene, der sentrale politikere var involvert, til at flere givere holdt tilbake bistand til landet. Tanzania er nummer 117 av 175 land på Transparency International's Corruption Perceptions Index (2015).

Kunnskap og kultur

Tanzania har obligatorisk syvårig grunnskole. I tillegg får alle barn tilbud om en toårig førskole. Fra 2002 har både grunnskole og videregående skole vært gratis. Det må derimot påregnes utgifter til skoleuniformer, eksamensavgifter og undervisningsmateriell. Swahili er undervisningsspråk på offentlige grunnskoler. Mange privatskoler tilbyr undervisning på engelsk.

Etter grunnskolen følger lavere videregående skole der elevene studerer Form 1 til Form 4 (såkalt Ordinary (O') Level). Form 1 og 2 er obligatorisk på Zanzibar, men ikke i resten av landet. Det undervises på engelsk. Etter det kan de flinkeste elevene fortsette ytterligere to år på høyere videregående skole (Advanced (A') Level). Det finnes også yrkesskoler på videregående nivå.

Tanzania har ti offentlige universiteter og fire høyskoler, samt en rekke private institusjoner for høyere utdanning.

Statlige medier var lenge de eneste som var tilgjengelige, men etter at det ble slutt på ettpartistaten, har det dukket opp en rekke private aktører. De statlige TV-kanalene opereres av Tanzania Broadcasting Corporation (TZB) og Zanzibar-TV (ZTV), mens Independent Television (ITV) er den største private TV-kanalen.

Radio har lenge vært det dominerende mediet, selv om TV og internett blir stadig mer utbredt. Det finnes et stort antall både statlige og private radiokanaler.

Det kommer ut en rekke swahilispråklige og engelskspråklige aviser i Tanzania. Statlige Daily News er den eldste avisen i landet. Ifølge nettsiden Internet World Stats hadde Tanzania 6 949 479 internettbrukere per 31. desember 2013. Dette tilsvarer 14 prosent av befolkningen.

Tanzanianske myndigheter beskyldes derimot i økende grad for å begrense ytrings- og pressefriheten. I 2015 ble det innført en ny lov for regulering av internettbruk som åpner for minst 6 måneders fengsel for publisering av falsk og misvisende informasjon. Loven har siden blitt tatt i bruk ved flere anledninger.

De eldste tekstene som er skrevet på swahili er fra 1711. Frem til kolonitiden var muntlige overleveringer omtrent den eneste formen for litteratur i området, og muntlige tradisjoner er fortsatt sentrale i tanzaniansk kultur. Mesteparten av litteraturen som utgis i Tanzania er på engelsk eller swahili.

Poet, romanforfatter og essayist Shaaban Robert (1909–1962) er en av de mest kjente swahiliforfatterne, og har blant annet skrevet det berømte diktet Utenzi wa Vita vya Uhuru (Et kvad i kampen for frihet). Romanforfatter Abdulrazak Gurnah fra Zanzibar ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021 «for sin kompromissløse og barmhjertige gjennomtrengning av kolonialismens følger og flyktningers skjebne i gapet mellom kulturer og kontinenter», og var før dette nominert til både Man Booker-prisen og Commonwealth Writers Prize.

Den mest utbredte tanzanianske formen for billedkunst er tingatinga, oppkalt etter skaperen av sjangeren, Edward Saidi Tingatinga (1932–1972). Tingatinga er fargerike bilder, opprinnelig malt med sykkellakk på masonittplater. Kunstformen ble raskt populær, og har spredd seg til nabolandene. Mye av tingatingakunsten som produseres er beregnet på turister.

Tanzania har også et levende miljø for moderne kunst. En av pionerene innen moderne tanzaniansk kunst var maleren og billedhuggeren George Lilanga (1934–2005).

Ettersom Tanzania har så mange forskjellige folkeslag, er den tradisjonelle musikken svært variert, med bruk av en rekke forskjellige instrumenter. Sjangeren Taarab oppstod langs swahilikysten på slutten av 1800-tallet, og er en blanding av musikk fra Øst-Afrika, Midtøsten og India. Taarab er fortsatt populært og har spredd seg til flere av nabolandene. Etter frigjøringen hadde nordamerikansk, latinamerikansk og europeisk musikk stor innflytelse og sjangeren swahili jazz oppstod. Den lokale hiphop-varianten bongo flava, som også tar opp elementer fra en rekke andre musikkformer, er blitt svært populær de siste årene.

Tanzania og Norge

Norge har ambassade i Dar es Salaam. Det finnes også norske konsulater i Arusha og på Zanzibar. Tanzania har ambassade i Stockholm som betjener de nordiske landene. Nordmenn trenger visum for å reise til Tanzania. Man kan få turistvisum ved ankomst fire steder: Dar es Salaam International Airport, Zanzibar International Airport, Kilimanjaro International Airport og Namanga Entry Point på grensen til Kenya.

Tanzania har lenge vært et av Norges viktigste samarbeidsland når det gjelder utviklingsbistand. I 2015 var norsk bilateral bistand til Tanzania 384,5 millioner kroner. Hovedsatsingsområdene er miljø og energi, helse og sosial sektor, økonomisk utvikling og handel, godt styresett og utdanning. I tillegg kommer støtte via sivilsamfunnsorganisasjoner og FN-systemet.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sheriff, Abdul (1987). Slaves, Spices, & Ivory in Zanzibar: Integration of an East African Commercial Empire Into the World Economy 1770-1873. Eastern African studies, J. Currey, 1987, ISSN 0956-246X.