Nigeria, republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta, grenser i øst til Kamerun, i nordøst til Tsjad, i nord til Niger og i vest til Benin.
Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med over 180 millioner mennesker. Det er over 200 etniske grupper med egne språk. De største og dominerende gruppene er yoruba, hausa og ibo. Engelsk er offisielt språk.
På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon blir Nigeria betraktet som en av Afrikas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika. Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Oljeinntektene har sterkt påvirket Nigerias utvikling, blant annet ved en betydelig modernisering av økonomien, men de er knyttet til omfattende korrupsjon. Jordbruk sysselsetter størsteparten av befolkningen, og landet hadde tidligere en betydelig eksport av jordbruksprodukter.
Etniske, religiøse og regionale motsetninger i landet er store, og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1960, har landet gjennomgått en rekke militærkupp og hatt 28 år med militærstyrer. I 1967 erklærte iboene den østlige delen av Nigeria som selvstendig republikk under navnet Biafra. Etter tre års borgerkrig (Biafrakrigen 1967-70) ble området igjen innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden 1999 hatt fred og formelt demokrati, men er preget av en rekke konflikter, utbredt vold og gjennomføringen av valg har vært sterkt kritisert.
Navnet er avledet av elvenavnet Niger, av tuaregordet n'igherren, 'strømmende vann, flod'. Nasjonalsangen er Arise, O compatriots ('Reis dere, landsmenn').
Geografi og miljø
Nigerias areal er omtrent tre ganger så stort som Storbritannia, og landet strekker seg over flere ulike naturgeografiske områder. Nigerdeltaet ved Guineabukta er preget av mangrove sump. Innenfor kystsletten vokser tropisk regnskog. Resten av området i sørøst består i hovedsak av tett skog som vokser opp mot fjell og platå i Midtbeltet. På det sentrale Josplatået finnes rester av vulkaner, høyeste topp er på 1780 moh.
Også i øst, ved grensen til Kamerun, er det fjell. Her ligger Chappal Waddi, Nigerias høyeste fjell som strekker seg til 2419 moh. Videre nordover er det savannesletter og helt i nord halvørken i Sahel. Vest-Afrikas viktigste elv, Niger, går gjennom landet og munner ut i Guineabukta gjennom det enorme Nigerdeltaet.
I nord fører klimaendringer og befolkningsvekst til ørkenspredning, som videre fører til press på land og konflikt mellom nomadiske grupper og fastboende, spesielt i Midtbeltet. Human Rights Watch rapporterte i 2015, at siden 2010 ble over 4000 drept i disse konfliktene, og over 120 000 fortrengt. I Nigerdeltaet har oljeutvinningen medført enorme miljøødeleggelser som truer dyre-, fiske- og planteliv, og livsgrunnlaget til folk. Dette har også ført til gjentatte konflikter. Nigeria har to sesonger: våt (mai-oktober) og tørr (november-april).
- Les mer om Nigerias geografi, Planteliv i Nigeria og Dyreliv i Nigeria.
Folk og samfunn
Folketallet ble beregnet til å være knapt 182 millioner i midten av 2015. Halvparten av nigerianerne bor i byer, og befolkningen er veldig ung (43% under 15 år, 19% 15-24 år). Nigeria er Afrikas mest folkerike land med en befolkningsvekst på cirka 2,5 %. Innen 2050, forventer FN at Nigeria forbigår USA i befolkningsstørrelse, med knapt 400 millioner innbyggere. De tre største og dominerende etnolingvistiske gruppene er yoruba i sørvest (21 %), hausa i nord (20 %) og ibo i sørøst (18 %). Hausaene i nord omtales oftest sammen med fulaniene (9 %), som hausa-fulani. Ulike kilder oppgir ulikt antall språk (fra 200 til 500) og etniske grupper (200 til 250) i landet. Engelsk er offisielt språk. Ressurser og rikdom er ekstremt ulikt fordelt mellom og internt i regioner. Både andelen fattige og antallet absolutt fattige øker. Andelen som lever av mindre enn 1 USD per dag, økte fra 52 % til 62 % mellom 2004 og 2010. Konservative anslag angir 21 % arbeidsledighet.
Nigerianerne omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse. Tall på fordeling mellom kristne, i hovedsak i sør, og sunnimuslimer, i hovedsak i nord og blant yorubaer, er sterkt kontroversielle, og det finnes ikke oppdaterte tall. I Nigeria snakker man oftest om 50-50 % fordeling, mens andre kilder sier at omtrent 50 % er muslimer, 40 % er kristne og 10 % tilhører lokale religioner.
- Les mer om Nigerias befolkning.
Stat og politikk
Nigeria er en republikk og har siden 1999 vært et konstitusjonelt demokrati, med valg hvert fjerde år, sist i 2015. Perioden etter 1999 omtales som Den fjerde republikken og er den lengste perioden med sivilt styre i Nigerias uavhengige historie. Valgene har vært preget av vold og korrupsjon, men med gradvis forbedring etter det mest omstridte valget i 2007.
Nigeria har et sterkt føderalt system, med 36 delstater styrt av folkevalgte guvernører. Regionale, religiøse og etniske identiteter er sterkt politisert. Maktbalanse mellom spesielt nord og sør anses som viktig for landets politiske stabilitet. Dette reflekteres også i de største partienes ledelse. Korrupsjon er en utbredt del av nigeriansk politikk.
Muhammadu Buhari fra APC (All Progressives Congress) vant presidentvalget 28. mars 2015 over sittende president Goodluck Jonathan fra PDP (The People's Democratic Party). Buhari ble innsatt 29. mai 2015. Valget i 2015 brøt dermed PDPs maktmonopol fra 1999, og omtales som et viktig skritt mot å styrke det nigerianske demokratiet.
Nigeria er en afrikansk stormakt politisk, økonomisk og militært, og spiller en sentral rolle på kontinentet og i regionen, spesielt gjennom Den afrikanske unionen (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). På grunn av landets oljeressurser, størrelse og rolle i krigen mot terror, er landet høyt prioritert av blant annet USA.
- Les mer om Nigerias politiske system, Presidenter i Nigeria og Nigerias forsvar.
Historie
De eldste funn av mennesker på territoriet som i dag utgjør Nigeria, dateres til år 9000 f.Kr. I løpet av det første årtusenet e.Kr. vokste det gradvis fram jordbrukssamfunn. Bystater vokste fram i hausa- og yorubaområder. I nord handlet de med arabere, som introduserte islam til Nord-Nigeria rundt 1100-1500 e.Kr. Islam var lenge en elitereligion, men Sokotokalifatet begynte tidlig på 1800-tallet å spre islam til vanlige folk i Nord-Nigeria.
Gull og slaver var sentralt i handel med Europa og Midtøsten fra det andre årtusen e.Kr. Storbritannia forbød slaveri i 1807. Slavehandel fortsatte imidlertid mellom nord og sør i landet. Britene økte deretter sine interesser i Nigeria og sikret palmeolje og andre råvarer til europeisk industri. Midt på 1800-tallet startet de første misjonærene deres virke, og kristendommen spredte seg gradvis i sørlige Nigeria. Lagos ble annektert som britisk koloni i 1862, og koloniseringen av landet fortsatte med endelig overtakelse av de viktigste byene i nord i 1903. Det ble deretter innført forbud mot slaver i det området som i dag tilsvarer Nigeria. Britene styrte etter prinsippet om indirekte styre, der selektive deler av tradisjonelle styreformer ble beholdt lokalt, men var underlagt britisk styre.
Samlede former for motstand mot kolonimakten skjøt fart fra tidlig 1900, der student- og fagorganisasjoner stod sentralt. I 1960 ble Nigeria selvstendig. Også nyere historie er preget av vold og konflikter, basert på sosioøkonomiske spørsmål, blandet med etniske, regionale og religiøse over- og undertoner. I 1966 var det første nigerianske statskuppet. Kuppet, som var ledet av iboer, ble tett fulgt av et hausa-dominert motkupp. Iboene erklærte det sørøstlige området, Biafra, som selvstendig stat i 1967. Biafrakrigen som fulgte varte til 1970, da Biafra igjen ble innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden frigjøringen hatt 28 år under ulike diktaturer. Siden 1999 har Nigeria hatt sammenhengende sivilt styre basert på valg.
Enorme oljeressurser har preget landets historie siden første funn i 1956. Kombinert med dårlig utbygde institusjoner, har oljeressursene blitt brukt til å underbygge konfliktlinjer mellom regioner, og vært forbundet med korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Nigerdeltaet, hvor oljeressursene i hovedsak befinner seg, har spesielt siden 1990 vært preget av voldelige konflikter. Lokalsamfunnsaktører har på lovlig og ulovlig vis kjempet for menneskerettigheter og mot oljeselskap for rettigheter til land og kompensasjon for oljesøl. Under Abacha-regimet ble ni menneskerettighetsaktivister hengt i 1995, med Ken Saro-Wiva som den mest kjente av disse. Volden i Nigerdeltaet har gått ned etter amnestiavtalen mellom militsgrupper og myndigheter under president Umaru Yar'Adua i 2009, men området er fremdeles ustabilt. Etter 2011 har konflikter i Nord blusset opp, manifestert spesielt gjennom den islamistiske terrorgruppen Boko Haram.
- Les mer om Nigerias historie (fram til frigjøringen i 1960) og Nigerias samtidshistorie.
Økonomi og næringsliv
Nigeria er Afrikas største økonomi. Landet passerte Sør-Afrika som kontinentets største økonomi etter at bruttonasjonalproduktet (BNP) ble justert etter nye beregningsmetoder i 2014. Landet er den tredje største militærmakten og den største oljeprodusenten (10. største oljeprodusent i verden) i Afrika. Nigeria er sentral i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap, ECOWAS, og øker stadig landets øvrige internasjonale økonomiske betydning. Landet har hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 7,5 % i perioden 2003-11. Med kontinentets største befolkning er det et interessant marked for utenlandske interessenter.
Nigeria har store mineralressurser, som kull, jern og tinn, og landet er fruktbart med spredt jordbruk. Eksport av bomull, gummi og tømmer, og jordbruksprodukter som palmeolje, har historisk vært betydningsfull. Begynnende industrialisering tidlig på 1970-tallet gikk tilbake som følge av oljekrise og strukturtilpasningsprogram fra 1986.
Olje har dominert økonomien de siste tiårene og ofte ført til neglisjering av andre deler av økonomien. Oljeinntekter har bidratt bidrar i dag til 80 % av statsinntektene, men bare til 15 % av den nasjonale verdiskapingen (BNP). Økonomien er sårbar overfor variasjoner i den internasjonale oljeprisen, og det sterke prisfallet fra 2014 er en stor utfordring for landet. Fra 2000 har myndighetene søkt gradvis diversifisering i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Veksten i ikke-oljerelatert økonomi (spesielt telekommunikasjon, bygg- og anleggsvirksomhet og jordbruk) er i dag større enn veksten i den oljedrevne økonomien.
Manglende infrastruktur er en stor utfordring. Selv om Nigeria er et viktig land internasjonalt, begrenser sosial uro og konflikter investeringsviljen. Fattigdom og økonomisk ulikhet er økende. Det er beregnet at 70 % lever under fattigdomsgrensen og at arbeidsledigheten er 25 %.
Kunnskap og kultur
Nigerias kulturhistorie har stor spennvidde, basert på det høye befolkningstallet og den mangfoldige sammensetningen av religiøse og etniske grupper. Landets intellektuelle og kulturelle rikdom knyttes til sterke formidlingstradisjoner, både i nord og sør, og til tidlige skrifttradisjoner.
Nigeriansk kultur har stor betydning utover landegrensene. Landet kan vise til noen av verdens ledende fotballspillere, verdens tredje største filmproduksjon og til en rekke internasjonalt anerkjente forfattere og musikere som har inspirert til egne genrer.
- Les mer om Skole og utdanning i Nigeria, Massemedier i Nigeria, Nigerias litteratur, Kunst i Nigeria, Arkitektur i Nigeria, Musikk i Nigeria og Teater i Nigeria.
Nigeria og Norge
De enorme petroleumsressursene i Nigeria er interessante for norsk næringsliv, spesielt i olje- og maritim sektor. Statoil etablerte seg i Nigeria i 1992. Sikkerhetssituasjonen og korrupsjon gjør at flere bedrifter nedprioriterer engasjement i Nigeria. Norge eksporterer petroleumstjenester og fisk til landet.
Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Nigeria etter frigjøringen i 1960. Det ble opprettet ambassade i daværende hovedstad og økonomiske sentrum, Lagos, i 1962. Den flyttet til den nye hovedstaden Abuja i 2003. Nigeria er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.
Den brutale Biafrakrigen med omfattende hungersnød førte til sterkt engasjement og det som regnes som den første massive innsamlingsaksjonen i Norge, med Kirkens Nødhjelp i spissen. I dag er det moderat bistandssamarbeid med Nigeria, med fokus på regionale konfliktspørsmål, petroleum, styresett, menneskerettigheter, helse og arbeid mot korrupsjon.
Per Mars 2016 var det i følge Statistisk Sentralbyrå registrert knapt 1800 innvandrere fra Nigeria, i tillegg til drøyt 1000 med tilknytning til landet via foreldre.