Kirgisistan er en av de fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene. Til tross for mye bistand fra vestlige donorer har landet hatt store økonomiske vanskeligheter etter 1991. Landet har problemer med å tiltrekke seg utenlandske investeringer på grunn av det høye korrupsjonsnivået.
Etter uavhengigheten i 1991 har Kirgisistan ført en relativ liberal økonomisk politikk og gjennomført omfattende markedsreformer og landreformer. Kirgisistan var det første av landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS) som ble medlem i Verdens handelsorganisasjon.
Jordbruket er viktigste næringsvei i Kirgisistan, med husdyrhold og da særlig sauehold som vanligste driftsform. Åkerjord legger beslag på 7 % av arealet, og 70 % av dette er avhengig av kunstig vanning. Siden 1950-årene har det foregått en betydelig utbygging av industrien, hovedsakelig basert på lokale jordbruksprodukter som ull, bomull, silke og sukker. Alle deler av industrien har imidlertid opplevd en kraftig produksjonsnedgang etter oppløsningen av Sovjetunionen.
Mesteparten av industrien ligger i Bisjkek og i byene i Ferganabassenget. Det fjellrike landskapet er til hinder for samferdselen, men siden andre verdenskrig er det anlagt en rekke veier nord–sør over fjellbarrierene. Sidebaner fra Turksib-banen knytter byene i Ferganabassenget og Bisjkek til jernbanenettet i det tidligere Sovjetunionen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.