Fundamentet etter et hus fra 1888 viser til en engelskmann, Arnold Pike, som overvintret i Virgohamna for å få en eksotisk opplevelse, noe han utvilsomt fikk. Men det er restene etter forsøk på å nå Nordpolen som dominerer i Virgohamna i dag.
I 1896 etablerte den svenske ingeniøren S. A. Andrée sin base for et forsøk på å nå Nordpolen med hydrogenballong. Mens han ventet forgjeves på de riktige vindene, ankom Fridtjof Nansens Fram stedet etter driften over Polhavet som hadde startet i 1893. Andrée var tilbake sommeren 1897, og denne gangen fikk han gode nok værforhold til å sette av gårde i ballongen sammen med to kompanjonger, men de havarerte på isen etter to dagers drift. Etter en strabasiøs vandring over isen ankom mennene Kvitøya hvor de skulle overvintre, men de omkom etter kort tid. Restene ble funnet på Kvitøya, langt øst for Nordaustlandet, i 1930. Ballonghuset i Virgohamna ble delvis revet for å slippe ut ballongen før start, og restene ble brukt av tilfeldige frem til det som var igjen ble fredet i 1974. Virgohamna er oppkalt etter Andrées ekspedisjonsskip SS Virgo.
Den amerikanske journalisten Walter Wellman fikk bygget en stor hangar for sitt luftskip som skulle til Nordpolen i 1906, 1907 og 1909, men ingen av forsøkene virket spesielt alvorlige. Hangaren han bygde falt ned, og i likhet med Andrées ballonghus utgjorde den en materialskatt for andre gjennom årene, og ikke minst for suvenirhungrige besøkende inntil alle kulturminnene i Virgohamna ble fredet i 1992. Noen opplever haugene med planker, jernskrap, keramiske rør og annet som skjemmende, men de inneholder en stor skatt av informasjon om disse historiske aktivitetene helt fra 1600-tallet.
Sysselmannen har innført ferdselsbegrensninger i Virgohamna som medfører at besøkende må søke om ilandstigningsløyve. Tillatelse gis så lenge antall personer av gangen holdes på et begrenset nivå. Allikevel har turisme til denne spennende lokaliteten ført til stor slitasje og stidannelse i kulturminneområdet.
Ellers på Danskøya finnes det enkelte rester etter pomor (russisk) og norsk overvintringsfangst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.