Latvia

Latvia er et forholdsvis flatt land. Høyeste punkt er Gaiziņkalns med 312 meter over havet. Latvias eneste større elv er Daugava som renner fra Valdajområdet i Russland i sørøst og ut i Rigabukta. Den lengste elva innen landets grenser er Gauja (452 kilometer). Landet har rundt 2000 større og mindre innsjøer, den største er Lubāns (80 kvadratkilometer) og den dypeste er Drīdzis (65 meter).

I underkant av halvparten av Latvia er dekket av skog, og de vanligste tresortene er furu, bjørk og gran. I underkant av fem prosent av arealet er myr.

Landet har et temperert og moderat kontinentalt klima. Latvia har et rikt dyreliv, og det er godt vern av utryddingstruet flora og fauna. Det er 83 ulike pattedyr, og elg, hjort, rådyr og villsvin er vanlige. Det fins også ulv og gaupe. Det er registrert rundt 330 fuglearter, blant annet stork og svartstork.

• Les også Latvias geografi, dyreliv i Latvia og planteliv i Latvia.

62,1 prosent av befolkningen er latviere, 26,9 prosent er russere, 3,3 prosent er hviterussere, 2,2 prosent er ukrainere, 2,2 prosent er polakker og 1,2 prosent er litauere. Fram til andre verdenskrig var også jøder og tyskere betydelige minoritetsgrupper. Det har vært negativ befolkningsvekst hvert år siden 1991 og en betydelig utvandring på 2000-tallet, spesielt til Storbritannia, Irland og Norden. 295 122 av innbyggerne hadde i 2011 statstilhørighet til Latvia uten å ha statsborgerskap.

Latvisk er et baltisk språk i den indoeuropeiske språkgruppen og er beslektet med litauisk, og er påvirket særlig av tysk, slaviske og finsk-ugriske språk. Latvisk har to skriftspråk – standardlatvisk og latgalisk, men det er bare standardlatvisk som har offisiell status.

Historisk har evangelisk-luthersk kristendom vært dominerende, og rundt 70 prosent av befolkningen regnes som troende (rundt 34 prosent lutheranere, 24 prosent katolikker og 18 prosent ortodokse). Forventet levealder ved fødsel er 78,9 år for kvinner og 69,1 år for menn (2012).

• Les mer om Latvias befolkning og religion i Latvia.

Nasjonalforsamlingen Saeima har 100 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten er landets statsoverhode og nominerer statsministerkandidaten; denne og regjeringssammensetningen må godkjennes av nasjonalforsamlingen.

Latvia er inndelt i 110 kommuner (novadi) og 9 bykommuner.

Latvia er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, OECD, NATO og EU og Baltisk råd. Latvia har frivillig militærtjeneste, og har en personellstyrke på 4600 til sammen for hær, luftforsvar og marine.

• Les mer om Latvias politiske system og Latvias forsvar.

Latvia var opprinnelig bebodd av baltiske og finsk-ugriske stammer. Det har vært kontakt med Skandinavia siden 600-tallet, og Daugava var en viktig handelsvei fra Skandinavia til Russland og Bysants i vikingtiden.

Tyske handelsmenn slo seg ned ved munningen av Daugava på 1100-tallet og tyskere angrep stammer som bodde her med korstog siden innbyggerne ikke var kristnet. Riga ble grunnlagt i 1201, og i første halvdel av 1200-tallet kom området under tysk styre. Flere av byene var medlem av Hansaforbundet.

På begynnelsen av 1500-tallet fant reformasjonen sted, og det var kriger med Russland. I 1561 kom Latgale og Vidzeme under Polen-Litauen, mens Kurzeme og Zemgale ble et selvstyrt hertugdømme under polsk-litauisk overhøyhet. På 1620-tallet ble Riga og Vidzeme svensk, og det var fortsatt tysk adel som dominerte på lokalt plan. I 1721 ble den svenske delen av Latvia russisk, mens Latgale ble russisk i 1773 og Kurland ble russisk i 1795 etter delingene av Polen-Litauen.

I november 1918 erklærte Latvia selvstendighet, men først i 1920 ble det inngått fredsavtale med Sovjet-Russland hvor Sovjet-Russland anerkjente Latvias uavhengighet. Det var demokratiske valg fra 1922, men i 1920-årene var den politiske situasjonen ustabil. I 1934 fikk landet et autoritært styre under Kārlis Ulmanis etter et statskupp.

I 1940 ble Latvia erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen. Landet ble siden okkupert av Tyskland i 1941 og okkupert igjen av Sovjetunionen i 1944.

Etter andre verdenskrig fikk Latvia en betydelig innvandring av russere. Mange latviere ble deportert til Sibir. I 1980-årene foregikk en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991 erklærte Latvia uavhengighet. Latvia ble medlem av NATO og EU i 2004 og innførte euro som valuta i 2014.

• Les mer om Latvias historie og Latvias samtidshistorie.

Næringslivet fra perioden under Sovjetunionen ble omstrukturert fra slutten av 1980-årene. Jordbruket, som var kollektivisert, er blitt privatisert, det samme gjelder stort sett alle statlig eide bedrifter. Fra midten av 1990-tallet vokste økonomien raskt fram til den globale finanskrisen som i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 rammet landet hardt. Tiltakene mot dette var store kutt i offentlige utgifter, og økonomien har kommet seg igjen. Kjøpekraften er på 64 prosent av gjennomsnittet i EU.

De viktigste handelspartnerne er Litauen, Russland, Tyskland, Estland, Sverige, Danmark og Finland. De viktigste eksportvarene er tømmer og trevarer, maskiner, metaller, tekstiler og matvarer. Det er stor produksjon av korn og meieriprodukter.

Latvia er et populært reisemål, spesielt hovedstaden Riga. Riga har direkte flyforbindelser med 70 byer i Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og New York.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Latvia.

Det er obligatorisk niårig skole fra sju år og treårig videregående skole og yrkesskoler. Latvia har 33 høyskoleinstitusjoner hvorav seks er universiteter. Høyere utdanning er ikke gratis, men staten finansierer gratisplasser på en del prioriterte studieprogrammer.

Landet har en av verdens største samlinger av folkediktning. Spesielt for Latvia er folkesangene, dainas. Folkesangtradisjonen spiller en viktig rolle blant annet på jonsokfeiringen (Jāņi) som er en av de viktigste festdagene i året. Korsangtradisjonen står sterkt i Latvia og siden 1873 har det blitt organisert nasjonale sangfestivaler. Det organiseres en stor sang- og dansefestival hvert femte år, og denne står på UNESCOs liste over verdens ikke-materielle kulturarv.

Latvia har et rikt musikkliv og flere musikere er internasjonalt kjent, som fiolinisten Gidon Kremer, operasangeren Elīna Garanča og dirigenten Mariss Jansons.

Den første litteraturen på latvisk ble skrevet av tyske forfattere, men i annen halvdel av 1800-tallet utviklet det seg en nasjonal litteratur. I latvisk litteratur står spesielt lyrikken sterkt. I sovjettiden fantes det et parallelt kulturliv og organisasjoner i Latvia og hos eksillatviere (spesielt i USA, Storbritannia og Sverige).

Siden 1700-tallet har det også eksistert en egen skriftspråktradisjon (latgalisk) som bygger på dialektene snakket i Latgale. De største avisene er Diena, Neatkarīgā Rīta Avīze og Latvijas Avīze. Det har vært regelmessige radiosendinger siden 1925, og det er i dag ni riksdekkende radiostasjoner. Latvia var det første landet i Baltikum med fjernsynssendinger (fra 1954, fargefjernsyn fra 1974). Det er god internettdekning.

• Les mer om skole og utdanning i Latvia, medier i Latvia, Latvias litteratur, kunst i Latvia, arkitektur i Latvia, musikk i Latvia, teater i Latvia og film i Latvia.

De diplomatiske forbindelsene mellom Latvia og Norge ble gjenopprettet i 1991. Latvia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Latvia ved sin ambassade i Riga. Norge har nært militært samarbeid med Latvia gjennom NATO, og Latvia bidro blant annet med soldater til den norske kontingenten i Afghanistan.

Norge støtter utviklings- og investeringsprosjekter i Latvia gjennom EØS-finansieringsordningene. Det er sterke norske næringslivsinteresser i landet, og Norge er blant de fem største investorlandene.

Nordmenn utgjør en av de største gruppene turister i Latvia, og det er direkte flyforbindelse fra Riga til sju norske flyplasser. Flere norske kommuner har vennskapskommuner i Latvia. Det er betydelig latvisk innvandring til Norge.

Norsk litteratur har hatt en stor rolle i latvisk kulturliv. Jeppe paa Bierget av Ludvig Holberg var det første skuespillet som ble trykt på latvisk i 1790. Siden har verk av over 100 norske forfattere blitt oversatt til latvisk. Blant oversetterne finner vi noen av de fremste latviske forfatterne. Svært lite latvisk litteratur er oversatt til norsk, hovedsakelig lyrikk.

Det tilbys bachelorstudier i norsk språk ved Latvias universitet og Latvias kulturakademi.

• Latvias geografi
• Latvias befolkning
• Økonomi og næringsliv i Latvia
• Latvias historie
• Latvias samtidshistorie

• Offisiell statistikk
• Om Latvia på FN-sambandet sine sider
• Utenriksdepartementets landsider om Latvia
• BBCs landside om Latvia
• CIA World Factbook om Latvia