Lisboa

Ved sørbredden av Tejo ligger forstedene Almada, Barreiro og Seixal, som til sammen utgjør Portugals viktigste industriområde. De senere årene har disse gjennomgått betydelig fornyelse. Større næringsparker er bygget i Barreiro og Seixal. Industrien inkluderer blant annet skipsbygging, jern- og stålverk, oljeraffineri, maskin-, tekstil-, papir-, nærings- og nytelsesmiddelindustri, samt kjemisk industri.

Lisboa by og region er relativt høyt utviklet økonomisk sammenlignet med andre regioner i landet. Men her er også høyere befolkningstetthet med over 5000 innbyggere per kvadratkilometer (Lisboa by), og høyere arbeidsledighet enn andre områder i landet. Lisboa har de siste årene satset mer på innovasjon, entreprenørskap og forskning. Ifølge EU-kommisjonen har regionen fortsatt et stykke igjen mot bedre innovasjon i næringslivet. Et tungrodd byråkrati er fremdeles blant de største utfordringene.

Lisboa har betydelig turisttrafikk og en stor andel servicenæringer. I kort avstand fra hovedstaden ligger også en rekke badebyer, som Cascais og Estoril. Lisboa er blant byene i Europa der turismen har økt mest de siste årene. Veksten innen turisme gir også utfordringer. Korttidsleie av boliger til langt høyere priser enn hva nasjonalt og lokalt lønnsnivå kan tåle har presset mange innbyggere ut av byen. Byen hadde en nedgang i folketallet på over 400 000 innbyggere i årene 2010–2018 (Pordata). Andelen utenlandske innbyggere har nesten doblet seg i samme periode, fra 7,9 prosent til 15,5 prosent.

Lisboa har over 60 institusjoner for høyere utdanning, med offentlige og private universiteter og høyskoler, som Lisboa-universitetet, det katolske universitetet, tekniske høyskoler og handelshøyskoler, maritime studier, kunstakademi og mange flere. Byen har om lag 117 000 studenter. Stor-Lisboa har cirka 140 000 studenter og om lag 490 000 elever i grunnskole og videregående opplæring.

Byen har en rekke museer, scener, biblioteker og kultursentre, og et rikt utvalg innen musikk, dans, litteratur og kunst. I tillegg til et eget fado-museum er Casa-Museu Amália Rodrigues åpnet der landets mest kjente fadosangerinne, Amália Rodrigues (1920–1999), bodde i mange år. Rodrigues bidro sterkt til å gjøre denne musikkformen internasjonalt kjent. Lisboa var europeisk kulturhovedstad i 1994, og arrangør av verdensutstillingen Expo i 1998.

Fotballstadionet Estádio da Luz ble bygget i 2003, i forkant av fotball-EM i 2004. Stadionet er Portugals største og er hjemmestadion for fotballklubben Sport Lisboa e Benfica.

Lisboa er et katolsk erkebispesete.

Lisboa ligger på flere høyderygger og på skråningene av dem. Mange gater er trappegater. Noen steder går det taubaner. Lisboa er en av Europas trikkebyer. Formelt er kommunen delt inn i 24 administrative enheter, freguesias. Her beskriver vi noen nabolag, med navn slik de fortsatt benyttes.

Alfama er den eldste bydelen med trange smug og gater. Bydelen er del av det gamle Lisboa som eksisterte også før det store jordskjelvet i 1755 som ødela store deler av byen. Alfama har mange bygninger fra romersk og maurisk tid, blant annet festningen Castelo de São Jorge fra cirka år 1100 og den romanske katedralen Sé.

Sentrumsområdet Baixa har flere monumentale bygninger og store plasser, som Praça de Dom Pedro 4, også kalt Rossio, og den store Praça do Comércio ved Tejos bredder, med storslagne arkader og barokkbygninger. Mellom de to plassene ligger et av byens forretningsstrøk.

Fra Rossio fører hovedgaten Avenida da Liberdade, en av Europas største gater (1,5 kilometer lang og 90 meter bred), opp til parken Eduardo VII, oppkalt etter britiske Edvard 7. Her avholdes byens årlige bokmesse.

Bairro Alto er kjent for sine mange små restauranter og barer og er et populært område for å lytte til fado. Her ligger kirken Igreja de São Roque, bygget i år 1566, med det rikt utsmykkede kapellet São João Batista som ble bygget omkring år 1750.

Chiado er kjent for sine teatre, museer, cafeer, restauranter og butikker, deriblant verdens eldste bokhandel, Livraria Bertrand fra 1732. Bydelen er oppkalt etter poeten António Ribeiro Chiado (1520–1591). Strøket har vært gjennom omfattende gjenoppbygging etter en storbrann i 1988.

I bydelen Alcântara ligger kirken Basilica da Estrêla fra 1700-tallet og det store slottet Palácio das Necessidades som ble bygget i perioden 1745–1750. Her holder nå landets utenriksdepartement til.

Belém lenger vest var utgangspunkt for de portugisiske såkalte oppdagelsesreisende. Her ligger blant annet oppdager-monumentet, kultursenteret Centro Cultural de Belém, og flere museer. Tårnet Torre de Belém fra 1521 som er en av Lisboas mest kjente bygninger, og klosterbygningene Mosteiro dos Jerónimos, bygget fra slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet, er blant de fremste eksempler på byggverk i manuelstil. Disse bygninger og byggverk ble i 1983 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Parque das Nações er et nyere område ved elven med moderne arkitektur, akvariet Oceanário de Lisboa og vitenskapsmuseum. Området ble bygget ut i forbindelse med Expo i 1998.

Akvedukten Aqueduto das Águas Livres fra 1700-tallet er 19 kilometer lang og har 109 spissbuer. Den ender opp i Amoreiras, nord for Alcântara.

Ponte 25 de Abril, Europas lengste hengebro på 2278 meter fra år 1966, fører over til området på sørbredden. Broen fikk nytt navn etter nellikrevolusjonen som startet på denne datoen i april i 1974. Revolusjonen førte til avvikling av landets langvarige diktatur og banet vei for demokrati. Broen ble bygget av samme selskap som laget Bay Bridge mellom San Francisco og Oakland, men sammenlignes ofte med Golden Gate bridge, på grunn av fargen. Lenger opp ligger Vasco da Gama-broen, Europas lengste veibro med en lengde på 17 185 meter.

Lisboa er en av Europas eldste byer. Byen var kjent som Olisipo, Municipium Cives Romanorum Felicitas Julia Olisipo, under romertiden. I perioden 716–1147 var byen under maurernes styre. Lisboa ble Portugals hovedstad først i 1256. Byen var Europas største havneby i perioden under landets koloni-imperium fra 1400-tallet. Portugal var Europas første kolonistat med sjøfarere som Vasco da Gama og Henrique o Navegador, på norsk kjent som Henrik sjøfareren. Byen begynte gradvis å tape denne posisjonen da landet var under spansk okkupasjon fra 1580 til 1640. Et kraftig jordskjelv i 1755 førte til enorme ødeleggelser og satte byen sterkt tilbake. Brasils løsrivelse og selvstendighet på 1820-tallet innebar en ytterligere tilbakegang for kolonimakten generelt og byen Lisboa spesielt. Under andre verdenskrig var Lisboa en av få nøytrale havnebyer ved Atlanterhavet. I nyere tid har Lisboa utviklet seg til en travel storby, stimulert av handel og turisme.

• Portugal
• Portugals historie
• Arkitektur i Portugal
• Europeisk kulturhovedstad
• SL Benfica

• UNESCO om Hieronymites-klosteret og Belém-tårnet
• Pordata, statistikk
• Norges ambassade i Lisboa
• Europakommisjonen om innovasjon og næringsliv i Lisboa-regionen